Intellektuell Ung Mann

Jeg ser etter nye ski akkurat nå, og jeg ser etter topp racingski. Mens et noe yngre kvinnelig bekjentskap har nettopp kjøpt seg nye ski, men ønsker å bruke minst mulig «avansert» utstyr og tid. Og en kamerat har imidlertid for lengst droppet glider og bruker den såkalte «Kuzmin-metoden», som lett kan beskrives som en tilsynelatende barbarisk skibehandling. Grunnen til at jeg skriver om ski er fordi andre kan høste mine etterrettelige erfaringer.

Det finnes dessverre ingen lett metode for å skape god glid og godt feste samtidig. Det beste er å kjøpe nye ski med nye såler og bruke riktig teknikk. Utviklingen vil definitvt skje på sålefronten.

Vil du bli god på ski?

Først vil jeg starte med meg selv. Jeg ønsker å gå fort på ski, og trene for å gå raskere. For å bli bedre må man kombinere langturer og intervaller i høyt tempo under syregrensen. Flere ganger i uken mens det er sesong. Det er ingen snarveier. Ellers i året trenger man å trene styrke, spesielt mage, rygg og dra seg oppover med armene (i treningsstudio). Løping og sykling er også nyttig for å tøye sin aerobe grense. Teknikk-trening har man mest å hente på!!!

Valg av skitype (klassisk)

(Husk at du kan skøyte med klassiske langrennsski!!!)

Velger man en topp racingski så kan man ikke bruke skiene på verken fjellet eller ved tett snøfall. Da kommer markaskiene til nytte. Det yngre kvinnelige bekjentskapet ønsket å gå litt fort i løyper, så hun landet på markaskiene. Min kamerat går også i et relativt raskt tempo, men ønsker bare å ha én type ski. Han bruker også markaskiene, som er litt bredere og kontrollerbare, og mer velegnet i uoppgåtte spor. Hvis man ikke har tenkt å gå fort på ski i det hele tatt, og verken bruke tid eller penger på preparering, er turski/fjellski faktisk helt utmerket. Da trenger man bare litt feste. Hvis man skal gå på fjellet i snøen, da er billige fjellski helt nødvendig! En kategori som er glemt er treningsski, som er litt tynnere enn markaski, og er noen lunde lik i pris. Dette er utpregede løypeski og kan brukes i konkurranse. Prisen er ikke så verst.

Valg av skiforhandler

Det er nok ikke bare å gå inn i en sportsbutikk og hente ut et fint skipar. Jeg synes at den gjengse forbruker kan gå til en ordinær skiforhandler. Han eller hun kan bruke tid for å finne festesonen under skiene, og gi deg enkle smøretips. En mer profesjonell forhandler, som gjerne har unge skiløpere eller erfarne smørere, eller et avansert måleapparat, kan finne den riktige spennkurven under skiene. Blir skiene du prøver for myke, vil smøringen subbe og frasparket redusert. Blir skiene for stive, har du vanskelig for å tråkke ned skien. Den ordinære forhandler skaffer nybegynnere myke ski fordi folk flest trenger myke ski. Den profesjonelle forhandler garanterer deg et godt skipar. Han eller hun kan bytte skiene dine til et bedre par etter du har prøvd dem på snø, eller avvise deg og fortelle deg når neste skiparti kommer inn. Velg selv hva som er riktig for deg! Undersøk forhandler på forhånd! En stor skibutikk/sportsbutikk er gjerne bankers!

Vil du bruke tid på preparering?

Nevnte kvinnelige bekjentskap ønsker ikke å bruke tid på smøring. Iallfall ikke foreløpig. Det eneste hun kjøpte i første omgang var kork og blå voks (for kaldt føre, nysnø). At hun i det minste trenger universalklister har så vidt slått henne. Hun trenger antakeligvis ikke smøre på glider, men da vil det ikke gli så godt, dessverre. Det er sikkert mange som heller gjerne vil bruke tiden – på å gå på litt dårligere glid – som det tar å preparere skiene ordentlig. Jeg synes imidlertid det er moro å gå fort på ski. Og det er mindre slitsomt med god glid og greit feste.  Min kamerat bruker en metode som neppe slår gliding, omtalt som Kuzmin-metoden. Det går ut på å stålsikle sålen og børste etterpå. Se video. Ifølge en tidligere profesjonell smører gjaldt Kuzmin-metoden for en annen type såle enn dem som selges på markedet i dag. Metoden har kanskje noe for seg i noen temperaturer, sa han, men vi måtte ta det med en klype salt. En annen ting som ikke er nevnt er at man dessuten trenger et stødig håndlag og et fast smørestativ. Du kan jo ødelegge skiene. Men du sparer garantert prepareringstid. Her kan man velge, men gliding er det beste valget.

Jakten på preppingfrie ski

Det finnes allerede smørefrie ski, men dette er for bruk under vanskelige smøreforhold (nærmere 0 grader), da verken voks eller klister, eller en kombinasjon av klister og voks blir spesielt bra. Gliden blir uansett ikke optimal. Finske Peltonen kommer derimot til å lansere en helt ny type smørefrie ski allerede neste år. Disse skiene skal også gi god glid. Peltonens forskutte lansering gjelder imidlertid bare turski, ikke racerski. Det er ennå slik at de proffe er avhengig av smøreteam for å hevde seg i konkurranser.

Madshus selger allerede i vinter førstegenerasjons nanoski, men disse er verken smørefrie eller glidingfrie. Noe sier meg at nanoskiene kommer helt til å ta over markedet for racerne og proffe. Mine ski fra 2001 blir helt avleggs…?

Konklusjon:

Jeg gleder meg til å kjøpe nye nanoski! Smøring og gliding må jeg belage meg på – også i fremtiden. Men en vakker dag håper jeg at teknologien gjør alt så mye enklere for oss alle! Bare ikke det blir om hundre år, da klimaendringene har tatt overhånd i dette land. Eller om 30 år, da skigåing trolig ikke er så aktuelt lenger…

God skivinter!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skulle ønske at nordmenn fikk større sans for chili. Dagens chili i matprodukter er altfor beskjedent! Selv om det står hot chili på pakken er det nesten smakløst. Det dreier seg bare om tilvenning! Chili behøver ikke brenne ubehagelig, men kjennes som en smakstilsetning. Utenlandske unger flaskes opp på chili. I Norge får man ikke solgt noe om det brenner på tungen. Chilismaken skal være så død som mulig. Akkurat som en Pizza Grandiosa Original.

Chili er verdens mest brukt krydder. Det finnes et par svake varianter – spansk pepper/nederlandsk chili og jalapena. Disse ligger på 2500 scoville-grader, måleenhet for sterk smak (Paprikareferanse: 0).  Den sterkeste formen i Norge er habanero-chili, som normalt måler mellom 100 000 og 350 000 scoville-grader. Rød savina, den sterkeste habaneroen, måler mellom 350 000 og 500 000 schoville grader.

Den sterkeste chilien i verden er Naga Jolokia med opp mot 855 000 scoville-grader. Noen har prøvd dette ut for deg. Den er altfor sterk for nesten samtlige i verden.

Jeg bruker mer og mer chili i maten. Det finnes knapt noe mat som er norsk. Når man spiser taco eller tortilla er dette langt i fra norske retter, men det er likevel veldig norsk mat. Tortillas er godt i seg selv, men selv den sterkeste sausvarianten kjenner jeg ikke engang. Derfor tilsetter jeg mer chili i den. Til frokost spiser jeg egg og tomatbønner med chili. Spaghettisausen krydres med chili. Jeg spør alltid etter sterk når jeg spiser kebab. Pølse i brød skal være med chiliketschup. På en kinesisk restaurant har jeg våget å spise den nest sterkeste varianten som de tilbød, men det kan klumpe seg og bli for sterkt for meg. Jeg er ikke flasket opp på chili, men jeg synes det gir ekstra smak.

Gjør ikke du? Prøv chili på Grandiosa Original…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I helgen har jeg vært på to dagsturer i Nordmarka på suveren turistklasse. Jeg gikk uten kart.

Tidlig lørdag morgen tok jeg toget fra Kjelsås stasjon til Stryken stasjon. Der spente jeg på meg skiene, og la meg etter et «fortsatt» ungt par som gikk fort på ski. Jeg gikk i ryggen på dem hele veien med vilje, men jeg måtte slippe dem etter 14 km. Dette er første gangen en dame har gått fra meg på ski. Kort etter avla jeg et besøk på Kikutstua, nord for Bjørnsjøen. Jeg fikk instrukser om at det var 3 km til Bjørnholt, nærmere bestemt i sørenden av Bjørnsjøen.

I etterklokskapens ånd tok jeg feil «avkjørsel» i enden av isen og gikk nesten helt til Kobberhaughytta. Men det visste jeg ikke da. Jeg trodde jeg hadde for lengst kommet til Bjørnholt. «Men jeg kom jo fra Kikut!», sa jeg til mannen som prøvde å forklare meg at jeg hadde gått helt feil. Han anviste meg helt korrekt, men han forvirret meg ved å peke på en annen løype som også førte tilbake. Og jeg gikk den veien.

I stedet for å gå til høyre på isen på Bjørnsjøen, gikk jeg tilbake til Kikut i fortvilelse. Og jeg var passe kjørt på dette tidspunktet. Jeg hadde gått i nesten tre mil. Og jeg var så sint fordi gåinga over Bjørnsjøen ikke førte frem. Ved Kikut spurte jeg fire gutter om veien til Movann. De lo av meg etter at de hadde instruert meg. Folk syntes dessuten synd på meg så sliten som jeg så ut. I stedet for at jeg gikk rett over isen, som jeg hadde mistet tilliten til, gikk jeg altså hele veien rundt Bjørnsjøen langs en sykkelvei mot Bjørnholt. Jeg var nå på riktig vei.

Deretter fant jeg en grusvei til Movann. Men jeg kom aldri til Movann. Jeg gikk feil – igjen. Heldigvis var det bare en mil igjen til Kjelsås. Til sammen gikk jeg nok minst 5 mil denne lørdagen. Og jeg brukte syv timer totalt inkludert stopp, prat og pauser. Dagens høydepunkt ble skiltet med «Kjelsås 1km». Resten var barnemat!

Tidlig søndag morgen tok jeg skibussen til Mylla i Oppland. Jeg trodde at gruppa vår bare skulle gå tre mil i et passe tempo til Sørkedalen. Det ble i stedet fire mil i forholdsvis høyt tempo via Kikut. Dette var skiløpere, samt en friluftsentusiast. Jeg gikk på en gigantisk smell etter et spektakulært fall og tunge motbakker, men jeg fikk hvilt litt på Kikutstua. Det var forresten masse folk der.

Jeg skjønte omsider gårsdagsblemmen mye bedre da jeg prøvde å henge på sistemann over Bjørnsjøen. Deretter var det skøyting i stort sett nedoverbakker ned til «nordvesthjørnet» av Maridalsvannet. Jeg var så innmari stiv og kjørt i klassisk stil at skøytingen ble redningen. Men til slutt orket jeg ikke engang å skøyte nedover. I løpet av helgen har jeg stått minst 9 mil på ski. Og slikt kjennes. Treningsmessig ville jeg hatt større utbytte av fem turer på 20 km.

Jeg burde egentlig hatt visum for å gå på skitur i Nordmarka. Iallfall satt meg inn i aktivt kartbruk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har kristne i Kenya og Kina åpnet opp øynene for sekulariserte Norge – gjennom internett. Målgruppen for deres 30 dagers lange bønne- og fastekampanjen er troløse nordmenn, øvrige religiøse og slitere i samfunnet.

Jeg tviler på at kenyanere og kineserne vet særlig mye om Norge? Er det vits å lete etter større kontraster? På HDI-indeksen (menneskelig utviklingsindeks) troner Norge på førsteplass, mens Kenya ligger på 155 av 178 land totalt. Kina ligger midt på treet med sin 85. plassering. I Norge eksisterer knapt ekte fattigdom. Vi har enormt mye fritid. Og mange av arbeidsplassene er i stat og kommune.

Hvordan kan det gå enda bedre i Norge fremover? For sliterne? Sosialklientene? Nå som vi er på høyden av oljeeventyret? I så fall kan det gå på bekostning av deres tap av naturressurser og tap av menneskeliv som følge av global oppvarming på sikt.

I Norge blir dessuten muslimer sett ned på eller mislikt. Kinesere blir gulinger. Kenyanere blir svartinger. Somaliere er minoriteten under alle minoriteter i landet – utskjelt av alle paranoide skeptikere til utlendinger. Somalia er for øvrig et naboland til Kenya. Hva gir dem grunn til å bli møtt med takknemlighet? Bortsett fra: «Hold dere hjemme, takk»?

Vi trenger bønn, tror dem. Men vi har faktisk blitt hørt. Vi har det meste. Det eneste vi misunner dem for er varmt vær og sol akkurat nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når jeg sitter på med buss gjennom Oslo hender det at gata er så trang at bussen må rygge tilbake for at en annen buss skal komme forbi. Og når veikanten i tillegg er fylt med snø, blir gjerne bilene stående parkert litt lenger ut fra fortauskanten. I tillegg kommer ikke brøytebiler til på grunn av nedsnødde biler. Kombinert med vanskelige kjøreforhold skaper denne atferden brysomme forsinkelser. Nå som det er meldt snø i kommende dager vedder jeg på at jeg kommer til å bli forsinket.

En løsning er å innføre et midlertidig parkeringsforbud for måking. Flyttes ikke bilene innen tidsfristen  kan bilene taues inn.

I Fjellgata i Ålesund setter bilister ut egne sperringer for å holde på plassen de selv har måket, men på kommunal vei. Dette var en lokal parkeringsplass-sak som ble en nasjonal nyhet på NRK.no i går. Her var problemet at kommunen ikke måket veien, og at det ikke var parkeringsplasser nok? I Bergen var det en gang tidligere en reportasje om at parkerte biler gatelangs forhindret større utrykningskjøretøy som brannbiler i å komme raskt fram. Dette er heller ikke lov.

Biler som står langt ute i veikanten og forhindrer trafikk/uttrykningskjøretøy – slik jeg har sett – bør bøtlegges kraftig, samt taues bort. Og biler som står nedsnødd langs veien bør flyttes med tvang. Da blir det bedre. Og kommunen bør måke veiene sine ordentlige.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Erna Solberg i Høyre vil ha mindre diktanalyse i yrkesfag på videregående skoler, og mer praktisk rettet norsk, matematikk og naturfag. Hun sier det er nødvendig for yrkesfagelevene å lære mer.

Jeg er helt enig at det er ubrukelig å kunne analysere dikt. Dikt er bilder som skapes oppe i hodet. En ren fantasi. Jeg synes at all diktanalyse bør ut av norskundervisningen – også på allmennfagslinjen (som jeg gikk). Jeg har nesten ingen interesse av lese dikt. Det er for meg helt uhørt å skulle bruke en krone på å kjøpe en diktsamling. Det har ingen nytte. Jeg oppfatter diktanalyse som et pinlig forsøk å dytte fantasier ned i strupen på forsvarsløse elever. Et dikt lar seg konstruere. Og dermed har problemene allerede tårnet seg opp for eventuelle lesere.

I norsktimene har man nytte av å bruke tid på rettskrivning, setningsoppbygning og sammenhenger. Å kunne lese og presentere tekster i ulike former er nevenyttig.

Men diktanalyse er bortkastet tid og betydningsløst.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min store heks i mitt liv må være kollektivselskapet Ruter. Av og til opplever jeg organisasjonen nesten som da moren min vannet blomstene på bordet, for å senere la laptopen min stå i vann. Jeg kortslutter snart i all stillhet!

Et godt bilde på Ruter. Det går tilsynelatende fremover i det ene feltet, mens den gode tanken kolliderer i det andre. Til slutt blir det kaos.

Kollkektivsystemet minner meg om alt det kaoset og surret som hersker for oss ansatte i vår avdeling på min arbeidsplass. Jeg kan imidlertid alltids skifte jobb (og det skal jeg). Men dette innlegget handler om transport til arbeidet. Det finnes bare et annet alternativ: Å kjøre bil. I Oslo er imidlertid rushtidskjøring langt fra et fantastisk tilbud, i hvertfall ikke når veiene er glatte. Så hva er det jeg klager på? Bil og bilkjøring koster mye penger. Jeg har ikke bil. Det er i øyeblikket bare aktuelt for meg å bruke kollektivtrafikk til jobb.

Problemene starter idet jeg krysser grensa til Oslo. Ja, for der danner køene seg. Problemene tårner seg opp. Tog og T-bane er akkurat som med hovedfartsårene. Det er alltids forsinkelser nå på vinteren. Trikken er så treig at man like så godt kan ta sykkel. Ja, hvis det fantes ordentlige sykkelveier. Det blir for langt for meg å sykle inn til Oslo. Syklister må brøytes fram.

Jeg må forresten bare le av tanken på det nye kølappsystemet til Trafikanten. Kølappkunde nr 162 skal i kasse tre. Kølappkunde nr 476 skal i kasse fem. Kølappkunde nr. 702 skal i kasse en. Så følger deretter 163, 703, 164, 165, 166, 703, 477, 478, 704, 167, 705, 706, 168, 707, 169, 470. 884 beveget seg ikke. Man står med kølapp nr. 477 og stirrer. Jeg har aldri sett så mange på Trafikanten før. Og alle stod bare å så på dette, nesten som de var i hypnose. Jeg lurte på om dette påfunnet var en sær form for matematikkoppgave der man skulle forsøke å finne ut x tid i minutter det var igjen. Hadde folk skjønt systemet, ville de fleste gått.

Jeg er nok redd for at det nye Flexus-systemet med elektronisk reisekort ikke når sin høyde før i 2011. Selve systemet skulle vært ferdig i 2005. I for eksempel Helsingfors har man kunnet reise med elektronisk billett siden begynnelsen av 2000-tallet. Finnene har fornyet sitt system i høst. Nordmennene i Ruter er til sammenlikning knapt på utprøvingsstadiet.

Jeg har opplevd mye inkomptanse hos ansatte i Trafikanten og NSB. Av og til fungerer ikke selve kortleseren, kanskje fordi systemet er basert på Windows (bare et hint). Jeg har faktisk to kort – ett for Ruter og ett for NSB. De har hvert sitt system. Ennå så har jeg ikke lyktes å logge på meg noen av kortene. Enten fordi jeg har glemt passordet, eller ikke har fått tildelt noen e-mailadresse og passord (NSB). Grunnen til at jeg regelrett glemte passordet var fordi jeg ikke kunne fornye perioden over internett det første halvåret. Og én gang ble jeg stoppet av kontrollører. De hevdet at kortet mitt ikke var gyldig.

Men det verste med Ruters virksomhet er nok for folk flest forsinkelsene. Jeg synes bussjåførene på bussen ut av Oslo gjør en fabelaktig jobb. Jeg er ikke så sikker på sjåførene i Oslo. En bussjåfør kjørte feil slik at bussen ble ti minutter ytterlige forsinket. Han hoppet glatt over et stopp. Siden dette var på motorveien var dette ingen gangavstand for å si det slik. Det nyttet ikke å skrike til ham. Jeg har også opplevd at bussavganger ikke har gått fra startholdeplassen.

Det er ikke uvanlig at Oslo-bussen min blir 10-15-20 minutter forsinket. Dette krymper avgangene i rushtiden fra fire til tre. I praksis følger to bussavganger hverandre på det verste. Ruter opplyser at jeg må regne med 10-15 minutters forsinkelser. Men hva med da jeg stod i 26 minutter i nesten 20 minusgrader? Tusen takk! Jeg burde påkostet selskapet drosje helt hjem på 800 kr. Egentlig skal jo Ruter dekke reisen med taxi når forsinkelsene overstiger 20 minutter. Ti sånne taxiturer i året: Jeg kunne like så godt ha reist gratis.

Jeg bruker 8 000kr i året på å bli behandlet som jeg ikke eksisterer. Jaja, det er bare en ting som kan redde Ruters dårlige organisering – av at kapasiteter blir bygget ut. Busser må få nye kollektivfelt (eller bilene få større veier). Toget må få flere skinner og fungerende signalsystem. Det skjer ikke noe på to år på den fronten. T-banens forsinkelser er jeg mindre kjent med. Men det skal så lite til før alle banene står i sentrum. Trikken blir faktsik prioritert i lyskryss. Alle har vikeplikt for trikken. Men med unntak av gående som tror at trikken skal stoppe for dem så klart. Trikken er treig, trist og begrenset til skinnene sine.

Min største irritasjon er at jeg ikke eksisterer. Det nytter ikke å klage. Det hele er bare til gråte av. Men hva er poenget mitt? Er det rart at folk velger å ta bilen? Hvis jeg vinner i Lotto, så vil jeg trolig få lyst til å kjøpe en hybridbil.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har lest om Emilie Nereng på 14 år som daglig har 70 000 unike brukere på sin blogg. Egentlig er det en blogg mest for yngre jenter, vil jeg tro. Hun legger seg selv ut (med bilder og video) og skriver om alt hva en tenåring er opptatt av, vil jeg tro. Men hun kan ikke være alene om bloggen sin? Det må være noen som hjelper henne, tror jeg. For eksempel en snill storebror (bilder tatt ovenifra) og flere venninner? Hvilke bilder tar hun på egenhånd? Hun tar seg godt ut på kamera.

Da Emilie Nereng fyller 14 år får jenta hele 1647 kommentarer på ett innlegg. Men dette var før årsskiftet. Bloggen ble opprettet i mars 2009. I starten får VOE hele 53 kommentarer da hun kommenterer HÅRFARGE, og så går det nedover. Fra den dagen hun legger seg ut i OM MEG og KONTAKT hopper hun opp på henholdsvis 375 og 356 kommentarer. Før det hadde hun fire innlegg uten noen kommentarer. I april får hun 59 kommentarer i SYNGE OG PIANO VIDEO. Utover sommeren er det ikke lenger uvanlig med 100 kommentarer. Plutselig da GULLFISKEN skal få nytt navn kom hele 2886 kommentarer. I september og oktober er kommentarene på de mange innleggene gjerne mellom 100 og til 600 stykker. Det toppet seg med innlegget KONKURRANSE da hele 3264 kommentarer fant sted. Men kun 52 var interessert å kommentere om vinneren av konkurransen. HVEM ER KJEKKEST har forresten hele 757 kommentarer. GAVETIPSKONKURRANSE PÅ BØLGETANG til 1199 kr har rekorden med 4763 kommentarer (november)!

Nå er jenta innleid for å lære næringslivsledere og byråkrater kommunikasjon via sosiale medier på nett… Sett maken?

Jeg er iallfall veldig imponert.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den nye dyrevernloven har allerede tredd i kraft med bred politisk konsensus. God dyrevelferd skal i størst mulig grad bero på et vitenskapelig grunnlag. Derfor har mange faglige vurderinger fra UMB blitt lagt til grunn, ifølge UMB Nytt. Dyr skal heretter ikke påføres unødige påkjenninger og belastninger. Dyreeiere har et ansvar for å forebygge vantrivsel. Det vil etterhvert stilles krav til opplæring og kompetanse, samt godkjenning og autorisasjon av personell. Det går ikke lenger an å unnskylde med seg at en ikke vet bedre. Den nye loven innebærer også allmenn varslingsplikt.

Det blir nå forbudt med seksuell omgang med dyr. Tidligere har sex med dyr – uten at skade har vært påført – vært fritt fram i Norge. Men dette har heldigvis aldri vært normen.

Det blir også forbudt å etterlate dyr uten omsorg. Mange kjæledyr blir for eksempel dumpet når familier reiser på ferie. Noen ganger blir dette gjort i fortvilelse. Andre ganger i naiv tro at kjæledyret vil klare seg selv i naturen. Verden er noen ganger ond. Det er kun lov å la dyr i fangeskap bli viltlevende i naturen hvis det er gode overlevelsesmuligheter. På en annen side ser jeg ikke hvordan en lovtekst alene skal kunne hjelpe etterlatte kjæledyr? Det må større bevisstgjøring til.

Barn under 16 år kan ikke lenger ha ansvar for dyr alene. Det blir også noe strengere regler for dyr i fangenskap og ved inngrep på dyr. Det mest underlige er at honningbier ble inkludert i den nye dyrevernloven. Det er nok bønder som vil få merke mest til lovendringene, vil jeg tro.

Fremdeles er lovformuleringene lagt opp til utøvelse av skjønn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Øks og kniv

Trusler og drapsforsøk

Penn og papir

Scanner og trykkeri

Det trengs ikke leseferdigheter. Hva er det vi andre leser om?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med ønske om et godt nytt år!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er så lei sjåfører som BEVISST kjører med langlys bak meg fordi jeg kjører for «sakte». Er det mørkt og samtidig glatt på svingete vei og stadig i bakker, holder jeg fartsgrensen pluss minus 60 km/t. Selv om jeg kan kjøre 80 km/t. Det mener jeg er normalt fornuftig kjøring over denne strekka på ei mil.

Jeg er forresten også lei av motgående bilister som ikke skrur av langlyset. Det hender at jeg gjør det selv noen ganger ved en feiltakelse, men enkelte gidder aldri å skru av langlyset. Iallfall ikke hvis jeg sykler.

I kveld var det real dust som kjørte bak meg. Det var så glatt at jeg måtte holde maksimalt 50 km/t med den bilen jeg kjørte. Selv i 30-40 km/t var ikke lavt nok for kontrollere bilen rundt en sving på hovedveien. Likevel måtte en bilist bak meg blinke med langlysene. Hele fuckings veien. Enda dusten fikk flere hundre meter med god sikt og ingen motgående biler et par-tre ganger, var han tydeligvis ikke tøff nok til å kjøre å forbi. Neida, drittsekken fortsatte med lysshowet sitt.

Bilisten bak meg bor i 2 kms radius, så jeg hadde innmari lyst til å følge etter ham. Men like før jeg kom fram til mitt bestemmelsested, senket han farten og la seg LANGT bak meg. Ingen blinking med langlysene mer. Det var akkurat som han skygget meg. Jeg bremset ned farten. Og han bremset ned farten. Jeg fortsatte. Og han kom etter. Jeg kjørte av hovedveien. Han kom helt rolig forbi.

Tøff var han ikke. På den måten innrømmet han selv at han hadde vært en forbaska tulling. Ingenting er bedre enn det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Polet holder åpent lille julaften og i romjulen, mens utsalgene er lovfestet stengt nyttårsaften. Hva er for sent? Å skaffe seg brunskitne dråper av typen juleøl er vanskelig like før jul. Det meste av juleølet pleier å være utsolgt.

I år har jeg kommet fram til tre favoritter, en klar vinner og forsømt en rekke norske tapere:

1. Nørrebros Julebrygg (fra København, godt krydret)

2. Gouden Carolus Christmas (fra Het Anker, belgisk, syrlig og god)

3. Bocq Christmas (Belgisk, appelsinskall, koriander, skummende)

Jeg kjøpte flaskene på Vinmonopolet på Oslo City. Hva som tilbys kundene varierer fra pol til pol. Spesielle lokalvarianter får man ikke tak i på polet i hele landet, dessverre.

Jeg vil anbefale å titte på polets nettsider for å orientere seg på forhånd. Prøv å klikke på lenkene for å finne hvilke polutsalg som har mine vinnervarianter. Av min favoritt finnes det foreløpig 16 flasker igjen av på Vika.

Drikk med måte! (gå gjerne over på butikkøl hvis du likevel skal drikke seriøst mye

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å være på et utested der jenter og gutter danser forførisk er helt ålreit. Eksponering av en selv iført i en sexy nissedrakt eller korte skjørt er neppe provoserende nok. Ei heller latterlig. Men det finnes en grense til det latterlige.

Det er da “The Female Nauty Santa” bøyer seg ned og simulerer blow job under dans. Og da partene tar på hverandre under dansen som det var et forspill til et samleie der og da. På et helt ordinært utested i Oslo.

Hva er det som koker i hodet på disse menneskene? Hvorfor skal andre ta dette synet til skue? Folk gjør opprinnelig slikt for å tjene penger (popstjerne eller stripper). Eller man gjør det for å glede hverandre i det private hjem.

Men som et blåst image der det gjelder å vise seg slik utad? Det er akkurat som sextemaer på VG Bloggen. Det vekker nysgjerrighet og/eller så blåser man i det hele.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ingen hemmelighet at Afghanistan eksporterer desidert mest opiater i verden. Stammesamfunn i Afghanistan, som støtter Taliban, finansierer våpenhandelen med dop. Og det har bare blitt verre. Opium-bonden får en inntekt til å leve av – et løft. Så smugles det ut av landet. Til slutt ender dopen i vestlige land, der gateprisen er skyhøy. Kunstig høy fordi det er et illegalt marked. En dokumentar sendt på NRK for noen uker siden avslørte at bakmennene slipper unna hele tiden. Og politiet pågriper bare folk som synes på gata. Det meste av narkotikaen som kommer til Norge blir aldri stanset. Det er heller ingen hemmelighet at det er lett å få tak i narkotika. Det eneste du trenger er penger.

De vestlige narkomane gir altså penger til bakmennene og sikrer ny innførsel. Narkomane støtter også transportørene, bøndene i Afghanistan og ikke minst Taliban ved kjøp av narkotika.

Pengene får de narkomane av staten. Men narkomane kan også ta på seg jobber, stjele eller skaffe penger til veie gjennom prostitusjon (kun de norske jentene du ser på gata). De svakeste tigger.

Mens staten bruker milliarder av penger på utenlandske oppdrag og norske soldaters liv, støtter norske myndigheter også Taliban gjennom trygdepenger til narkomane – og det uten å gi de fleste noen behandling eller oppfølging for å hjelpe dem ut av uføret. I tillegg tigger narkomane penger direkte av folk.

Det skal ikke mange kronene til for å utstyre én enkelt Taliban-rekrutt med f.eks én AK-47 Kalasjnikova. Et våpen som skyter presist, hardt nok og er nesten vedlikeholdsfritt. Det koster noen få dollar gjennom f.eks mafiavirksomhet. En oppfinnelse som aldri skulle ha vært oppfunnet.

For å kunne stanse krigen bør man stoppe denne type økonomisk runddans.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva gjør Ketil Solvik-Olsen i den norske delegasjonen på Klimakonferansen i København? Han sutrer over alle miljøvernerne som kommer foran ham i køen.

FrP-representanter bør være de siste som bør slippes inn. De har iallfall ingenting på en slik konferanse å gjøre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag er det store demonstrasjoner i forbindelse med klimatoppmøtet i København. USA og Kina har i tidligere års toppmøter holdt seg unna en bindende avtale om utslippsreduksjoner. Per i dag er ikke USA og Kina med i Kyoto-protokollen som gjelder fram til 2012. I København blir det forhandlinger om utslippskutt etter 2012. Det nye i år er at USA har snudd i klimaspørsmålet. Men fortsatt er det slik at utslippene i verden fortsetter å øke proporsjonalt. Det er derfor ingen grunn til å tro at København blir et historisk vendepunkt, selv om en svak eller sterk internasjonal avtale kan komme på plass. Da vil det uansett gjenstå å leve opp til målene man har satt seg.

Hvordan skal den vestlige verden leve opp til mål om utslippskutt? Jo, da må man utnytte den eksisterende energien bedre, bruke mindre fossil energi og lage strøm av hovedsakelig sol, vind og vann. På veldig lang sikt er atomkraft kanskje aktuelt i form av kraftproduksjon basert på fenomenet fusjon (solenergi). Men det siste kan ta minst 50 år og er derfor uaktuelt.

Norges utslipp er en god indikator på verdenssituasjonen. Hvis Norge ikke kan redusere sine utslipp, da går det like dårlig i USA og resten av verden. Det betyr at nordmenns levesett per i dag ikke er godt nok for fremtiden. Norges utslipp har økt siden 1990. For å bøte på utslippsveksten fram til 2012 skal Stoltenberg bruke penger på kvoter på klimautslipp i land der teknologien er gammeldags. Det vil han gjøre frem til det lønner seg å kutte utslipp i teknologisk avanserte land. Debatten i Norge har tidligere dreid seg om Norge skal sette seg større mål om klimareduksjoner innenlands, men siden Stoltenberg vant valget får han viljen sin. Måldebatten skygget dessverre over nødvendige klimatiltak.

Det finnes et land i verden som er verdensmestere på energieffektivisering. Det er høyteknologiske Japan. Men siden Japans vekst har vært avhengig av konsumet av importert olje, har klimautslippene også økt i Japan. Konklusjonen er at energieffektivisering ikke nødvendigvis fører til energikutt, men kan utvide fyllingsgraden i «magasinet» for energikonsum. Vi kan for eksempel spare strøm i huset, og indirekte bruke den sparte strømmen til å varme opp kupeen i bilen om vinteren. Etterhvert installerer vi varmeovner utendørs for at vi kan sitte ute i hagen mens det er kaldt osv.

Det er vel ikke noe problem at økt konsum av olje, kull og gass fører til velstand og velferd? De fleste har vel ikke noe imot å leve overdådelig? Det kan vi ikke komme bort fra. Hovedproblemet i saken er at vår velstand og velferd er basert på skitne energiformer. Skal vi fortsette å leve som vi gjør i Norge i dag, må vi erstatte de skitne energiformene med…?

Svaret er mer fornybar energi. For dem ikke har fått det med seg, fikk Vestlandet besøk av energiministeren i USA, Steven Chu. Terje Riis Johansen er nesten som en potetbonde å regne med sammenliknet med kunnskapen Steven Chu besitter. Det blir som å sammenlikne talegavene til Obama med Jens Stoltenbergs stotring (på pressekonferansen). Det er rått parti.

Det trengs mye kunnskap om klimaendringer i det brede lag, samt politisk vilje og forståelse for å endre energipolitikken. Jeg har ikke opplevd én eneste endring i hus og hjem med tanke på klima. Alt er som før. I Norge er en ventet nysatsing på fornybar energi veldig liten til tross for sterk økonomi og et enormt potensial for å levere vindenergi til Europa. Norge har en del eksisterende vannkraft og den kan utnyttes enda bedre gjennom teknologiforbedringer. Det blir også veldig viktig å utdanne mennesker til å takle en omstilling til et grønnere samfunn på andre områder enn realfag.

Kunnskap er derfor essensielt for at politikere kan ta bedre beslutninger i fremtiden. Jeg ser ingen grunn til å forvente noe fra sentralt hold i København. Jeg tror derimot på et skritt fremover i uken som kommer. Det kommer nok ikke til å skje noe i Norge før tidligst i 2020. Og inntil da er jeg overbevist om at livet mitt kommer til å fortsette som før. Jeg kommer til og med øke mitt forbruk materialt. Og jeg føler meg ikke moralsk ansvarlig for det. Det er politikerne som bestemmer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg ankom Jernbanetorget etter endt arbeidsdag og gikk rett til Beirut i nærheten av Eldorado kino og Youngstorget. Det luktet brent i luften. Jeg smatt inn i sidegaten før fakkeltoget «nei til atomvåpen» slukte meg. Etter en kebab smeltet jeg sammen med toget. Jeg fant fort ut at den raskeste veien fram var å gå sammen med toget. Politiet hadde satt opp sperringer. Målet var å få et glimt av Barack Obama, i uvitende fantasiløshet om at Michelle også kom til å dukke opp på balkongen. Jeg avanserte fremover på siden. Til slutt endte jeg på Eidsvolls plass. Jeg kom klar av Stortingsgata. Bakover så jeg masse fakler og bannere som ikke kom fram. Jeg så også lave personer overalt. Det var ikke råd å få se noe særlig for mange.

Jeg la merke til veldig mange amerikanere der jeg stod. Trine Skei Grande var sikkert spent som en unge oppe i Stortingssalen der hun stod. «Yes we can, yes we can, yes we can». «Obama up, Obama up». «We’ve fired up. Here we go!» Noen prøvde å være morsomme: «No more Bush!».

Seansen varte i 2 minutter. Jeg så ikke trekkene i ansiktene på dem. Men jeg så klart alle armbevegelser. Litt synligere enn kongefamilien på 17. mai fra der jeg stod. Jeg så en mann på jobb. Jeg tror mange hadde altfor store forventninger.

Da jeg så den direktesendte talen inne i Grand på kvelden la jeg merke til at han skålet med et rødvinsglass, men drakk ikke. Han var fremdeles en mann på jobb. I morgen er han også det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I morgen sitter Bhatti trygt i varetekt, mens jøder og muslimer får lov til å se på Obama vinke fra balkongen på Grand. Bhatti skjøt i sin tid mot en (jødisk) synagoge, men ble fritatt for terrorisme. Han har et rulleblad som kriminell, men blir i realiteten forhåndsdømt som terrorist. Å sette folk i varetekt i 72 timer er et klart brudd på menneskerettighetene. Jeg må sannelig le når det reises spørsmål om Krekar burde fått dele samme skjebne. Er Bhatti en terrorist?

Historisk sett har jøden vært en person som har vært sett på som rik og vellykket, en perfekt syndebukk for all den elendigheten som rådet i det moderne Europa. En minoritet i alle land. Europeere hadde hatfulle forhold til jøder lenge før Adolf Hitler tenkte å bli politiker. Antisemittismen startet blekt tidlig på 1900-tallet, tror jeg. Hitlers østerrikske politikerforbilder bygget sin politikk på antisemittisme allerede da Hitler drømte om å bli arkitekt og malte bilder. I områdene rundt med Berlin i sentrum, som Hitler senere erbobret, var folk faktisk allerede innstilt på å gjennomføre «hans» ideer. Følgelig i 1941 ble hundre jøder brent inne i en synagoge i Riga. Påsatt. Ingen tyske nazister deltok. Det siste bringer oss tilbake tilbake til Bhatti. Det er fantasiløst å skyte kuler mot en synagoge. Bare en udugelig terrorist vil finne på noe sånt?

Det er forskjell på virkelige terrorister og én mann med et våpen.

Krekar er heller ikke er dømt for terrorisme i Norge. Han er erklært som farlig for rikets sikkerhet, men dokumentasjonen er dessverre unntatt offentligeten. Det later oss til å tro at han kan være en farlig terrorist uten at vi har tilstrekkelig innsikt. Men i amerikanske øyne er nok Krekar en terrorist. Hvis USA hadde fått kloa i ham, ville han ha tilbragt tiden på Guantanamo uten tiltale eller dom.

Bhatti opplever å måtte sitte i varetekt basert på mistanke. En amatørkriminell.

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er fortsatt sugen etter å finne årets beste juleøl. Nå har jeg besøkt to Vinmonopol i Oslo, og kun en ny juleøl var å oppdrive for denne gang. Hvor er det beste Vinmonopolet i Oslo med størst utvalg?

Turen er kommet til Christianssands Bryggeris Juleøl. Sørlendingen har tidligere smakt verst etter min smak, men i år har smaksløkene snudd på seg. Dette var spennende bitternyanser, men nok en gang blir det så «tradisjonelt» at jeg ikke lander på noen toppkarakter.

CB skal være brygget på helt rent kildevann. Uansett om det er en myte eller ikke, så er det veldig viktig at vannet renses før det brukes i ølproduksjon. Et friskt øl som kan gjøre mang en sørlending stolt!

Terningkast fire.

Vi skal fortsatt holde til på Sørlandet. Jeg venter i spenning på julølet fra Grimstad. Nærmere bestemt den Nøgne Ø, eller den nakne øy utenfor Grimstad. Nøgne Øs God Jul er ingen øyværing, men nesten en arendaling. Jeg nærer en virkelig bitter konflikt!

Dette juleølet skiller seg ut ved at den er upasteurisert (smaksrik) og ufiltrert (fyldig). Egentlig bør ølet stå i to-tre dager før man snur på flasken igjen (NEI). Men i kveld må jeg nøye meg med et par timers bunnfall. Det gjelder å helle forsiktig. Upasteurisert øl skal gi bedre smak fordi varmebehandling ellers gir «småkokt» smak. Men sånn er loven. Vi skal ikke bli syke. Ironisk nok har man gitt «øl» til barna i mangelen på rent vann…

Det hjemmelagede ølet skummer, men skummet er veldig bittert. Jeg liker skum veldig godt vanligvis. Smaken på ølet er rik og bitter. Ettersmaken overgår alle ølene jeg hittil har gjennomgått av nyanser. Men jeg synes den blir altfor bitter, samtidig veldig søt. Dessverre har jeg ikke blitt mann enda. Det lysere påskeølet skal jeg heller satse på.

Terningkast fire. (Rangeringen på upasteurisert og ufiltrert øl bør ligge mellom terningkast 4 og 6. Dette var imidlertid en bunnotering). CB kom best ut i kveld!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Anette Sagen har hoppet 128 meter i Holmenkollen og 174,5 meter i Vikersund utenfor konkurranse. Kvinnene fikk sitt første VM i normalbakke (K-90) i Liberec i 2009. Det tok altså 85 år før kvinnene i det hele tatt fikk lov til å hoppe i stort mesterskap på lik linje med mennene. Hvor lang tid vil det ta før de får hoppe i storbakke i store mesterskap?

Jacob Tullin Thams hoppet snaue 49 meter da han tok OL-gull i Chamonix. Først i 1980 i Lake Placid ble dagens storbakke (K120) tatt i bruk i et vinter-OL. I ski-VM to år tidligere hoppet mennene K90 i Lahti. Da var K90 regnet som storbakke, mens den lille bakken hadde kalkulasjonspunkt på 70 meter! I 1976 hadde Toni Innauer verdensrekorden på 176 meter – i skyflygingsbakken i Oberstdorf.

Det har sikkert vært utenkelig for kvinner hoppe før i tiden. Det henger nøye sammen med den historiske mannsdominansen i arbeidsliv, politikk og som familieoverhode. Menn har bestemt at kvinner ikke skal hoppe. Kvinnelige hoppere har eksistert i alle år. Det har ikke manglet kvinner som har villet.

Slik er det fremdeles. Nå begrunner man utelukkelsen med at det finnes for få kvinner som kan delta i OL og VM på et bestemt nivå. Men det skyldes jo at kvinner har blitt nektet adgang til hoppbakken i lang tid. Maken til tåkeprat!

Hvis kvinner ikke får hoppe i konkurranse, er det ingen særlig vits å trene repetisjoner og bli god? Hvem kan bli god uten skikkelig konkurranse? Det går tregere for at kvinner skal få komme opp på et akseptabelt nivå når de til stadighet holdes utenfor real konkurranse! Mange nok kvinner kan hoppe langt de også hvis de først får sjansen.

Jeg ser for meg at kvinnehopping blir like severdig som mannshopping på sikt. Men det betinger at kvinnehopping skjer i storbakke. Å hoppe i K90 er nesten utelukket blant mennene nå. Publikum vil dessuten se svevende lange hopp. Slik er undertrykkelsen fortsatt et faktum. Kvinner er fremdeles B i hopp.

Kom til fornuften! Tillat kvinner å hoppe! Gi kvinner rom for at de kan delta i 2013-VM og 2014-OL i storbakke! Konkurranse har de godt av!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Redbull har vært tilgjengelig i mine tenåringsår gjennom lovlig harryhandel i Sverige. Vi brukte det som blandevann til vodka. Østerrikeren var forbudt over disken i Norge, men takket være EUs lovgivning mistet det høye koffeininnholdet og en syntetisk utgave av aminosyren taurin legemiddelstatus. Det syntetiske stoffet er ikke naturlig rent. Den gang fikk vi vite via media at taurin var forbundet med helserisiko.

Ingredienser i Redbull

I 2008 viste en studie av 30 studenter mellom 20 og 24 år at en sukkerfri Redbull-variant økte blodkoagulering. Videre ble det spekulert i om koffein og syntetisk taurin kan ha en ukjent kombinasjonseffekt. Denne undersøkelsen kom i gang på grunn av noen dødsfall som hadde skjedd etter inntak av Redbull. For mennesker med mer eller mindre kjent hjertefeil kan derfor et inntak føre til hjertestopp. Redbull på sin side mente studien ikke gikk utover virkningene av en kaffekopp. Hjertefeil kan også være tilfeldig. Like tilfeldig som at Ståle Solbakken ble reddet av en hjertestarter.

Redbull inneholder omtrent like mye koffein som kaffe. Derfor vil jeg tro ingen har noe i mot koffeininnholdet i en Redbull. Tvert i mot vil folk få et kick. Koffeindrikker kan redde kvelden din. Og ettersom idrettsfolk i mange år har brukt koffein i forbindelse med idrett forbindes koffein ikke med juks. Koffein står ikke på noen dopinglister.

Bortsett fra at noen har dødd etter å ha inntatt 750 ml Redbull eller kombinasjon av alkohol og Redbull er det kun sukkerinnholdet som er diskutabelt. Sukkerinnholdet er like problematisk som at det utplasseres brusautomater på skoler, arbeidsplasser og offentlige steder. Det gjør folk «høye» på sukker.

Å reklamere for sukkerdrikker er egentlig ikke en toppidrettsutøver verdig. Men da f.eks Ole Gunnar Solskjær fortalte at han gjerne tar en cola etter trening, fjernes nok alle illusjoner. Særlig når han gav uttrykk for måtehold. Hvilket barn i verden har ikke lyst på brus i blant? Koffeininnholdige leskedrikker gjør ikke toppidrettsutøvere til et dårlig forbilde i et slikt lys. Det finnes sukkerfrie alternativer for bekymrede foreldre.

Etter at man har fylt 18 år er det helt fritt å innta produkter med koffein og taurin i Norge. Mattilsynet konkluderer iallfall med at «helserisiko ved inntak av energidrikker som inneholder taurin, glukuronolakton og høye mengder koffein ikke kan utelukkes». Så er det opp til en selv å ta avgjørelsen. Jeg vil tro det er lite lurt å innta Redbull i store mengder, som f.eks åtte bokser på en dag. Vær klar over at noen land anbefaler et maksinntak på en halv liter daglig!

Et begrenset inntak gjør verken Aksel Lund Svindal og Petter Northug til noen dårlige forbilder. Tvert imot! Hadde folk vært en brøkdels like aktive og like flinke med kosthold som dem, ville befolkningen hatt færre helseproblemer. Utøverne har ikke blitt gode ved å drikke Redbull. Redbull løser heller ingen helseproblemer. En sjampo eller barberhøvel gjør heller ikke noe fra eller til. Det svir kanskje i øynene og man kan pådra seg en infeksjon i sårene?

Det er derimot synd at enkelte får hjertefeil. Det skremmer ikke de fleste, tror jeg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I kveld fortsetter jeg med å smake på Bocq Christmas, et typisk belgisk øl. Denne inneholder appelsinskall, koriander, hvetestivelse og hydrolysat av hveteprotein (proteiner = skum).

Flasken er på hele 0,75 liter. Og den er utstyrt med kork. Jeg blir nervøs når jeg skal åpne den. Dette ølet skummer frådende. Helt frenetisk! Det er galskap å kalle dette øl. Eksentriske som belgiere flest!

Det er et godt øl, men det som trekker ned er en spesiell bitterhetsnyanse jeg ikke setter pris på. Er det appelsinskallet?

Er alkoholprosenten på hele 18 prosent!? Jeg har drukket nesten en hel flaske uten å legge merke til alkoholen. ATTEN? Nei, det var bare 18 prosent ekstrakt! Alkoholprosenten er visst bare 8,1 prosent!

Terningkast fire og en halv.

Neste ut er Noel de Silenrieux. Det er nesten sånn at jeg ikke klarer å uttale det, tror jeg. Det er nok en gang en belgisk produsent. Et hemmelighetsfullt øl. Veldig anonymt og ikke særlig forbruksrettet. Men det er i det minste en kunstnerisk dameengel med store bryster på etiketten. Dette virker å være et konservativt kristent juleøl som skal få deg av hengslene. Det kan de ni alkoholprosentene gjøre. Men dette er et middels juleøl.

Terningkast fire.

Jeg fortsetter med Hansa Julebrygg. Det står ekstra vellagret, men det minner meg om vann i starten. Vann har vi som kjent i springen. Er dette riktig?

Terningkast null.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stoltenberg III-regjeringen har gått inn for en kraftig avgiftsøkning på direkte biodieselsalg, en sak på Stortinget der Arbeiderpartiet vant fram med sitt mindretall. Kristelig Folkeparti var først ute med å gå mot «uetisk» biodrivstoff. Jens Stoltenberg ville i denne saken ikke bruke skattepenger på avgiftslette til transportsektoren. For ham er midler til blant annet eldreomsorg viktigere. Men hvorfor vil Stoltenberg doble den lovpålagte innblandingen av biodiesel hvis biodiesel er «uetisk»? Det er noe som ikke stemmer…

I 2008 ble det solgt 100 millioner liter biodiesel i Norge, hvorav 4 millioner ble solgt direkte til forbrukere. Hele 96 millioner liter gikk til innblanding i vanlig diesel. Uniol hevder at biodieselen som ikke går til innblanding i vanlig diesel er viktig for framtidig levedyktighet, og mener avgiftsøkningen ødelegger markedet for direkte biodieselsalg. Når den lovpålagte doblingen av innblandingen kommer vil det føre til at salget av biodiesel totalt øker i Norge.

Hvorfor er biodiesel uetisk? Førstegenerasjons biodiesel innholder stort sett oljeinnholdige planter dyrket på jord, f.eks raps og soya. Uniol baserte seg på nettopp raps, soya og fettutvinning av slakteriavfall. Dette er såkalt beste klasse av førstegenerasjons biodiesel. I 2008 steg prisene på olje slik at de aller fattigste i verden fikk knappere økonomi. I de fattigste slumområdene måtte man rasjonere på olje/matlaging. Å importere biodrivstoff basert på palmeolje er derfor av det uetiske slaget. Iallfall når avlingene slår feil.

Selv om Uniol har god standard på sin biodiesel, ønsket Jens Stoltenberg å avgiftslegge biodiesel fordi den uetiske biodieselen kan få slippe inn på det norske markedet. Gode hensikter fra Uniol er bra. Men hvis Uniol baserer seg på etisk biodiesel, finnes det andre produsenter i utlandet som vil basere seg på uetisk biodiesel. Stoltenberg vil riktignok pålegge oljeselskapene å selge etisk biodisel i Norge etterhvert, men det vil føre til at den gode biodieselen kommer til Norge og den dårlige havner i land som ikke har et etisk regelverk for biodiesel.

Så lenge det produseres biodiesel må eksisterende jordbruksland utvides. Og jord som ligger brakk må tas i bruk. I begge tilfeller fører det til utslipp av karbondioksid. Det vil være mot sin hensikt. Hensikten er å få ned karbondioksidutslippet, ikke lage et nytt marked for investorer.

Hvorfor vil Jens Stoltenberg doble innblandingen av biodiesel i vanlig diesel når det er mot sin hensikt å importere mer biodiesel?

Jeg tror Stoltenberg og Arbeiderpartiet bare har gjort det verre. Førstegenerasjons biodrivstoff i beste klasse er ikke uetisk hvis det produseres nok mat i verden, og ikke legger press på eksisterende landbruksarealer. Jeg har på ingen måte fasiten på hvor mye og hvor lite miljøvennlig biodiesel er.

Men det verste er at Stoltenberg har lagt et stort hinder for muligheten i Norge for å utvikle et marked for annengenerasjons biodiesel som ikke vil konkurrere med matproduksjonen. Det må være helt nødvendig å ha en slik overgang for få i gang et marked for biodiesel. Det er ellers for dyrt å hoppe over førstegenerasjons biodiesel og gå rett på annengenerasjons biodiesel. Hvem vil etterspørre biodiesel i Norge nå som den har blitt så dyr?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fortsetter målet om å finne juleølene jeg skal drikke til jul. Det er ennå mye spennende øl igjen å smake.

Først ut er Nørrebros Julebryg. Jeg heller opp i glasset til skummet fant sin vei ut av glasset, bare stoppet av et sug fra min munn. Det er masse skum i en Nørrebro, som jeg umidddelbart elsker. En god start.

Det smaker søtt og er godt krydret. Krydder er så definitvt jul. Alkoholprosenten er på hele 7 prosent.
Nørrebro er en bydel av København som huser 70 000 mennesker. Jeg får lyst til å gå gjennom og utforske Blågårdsgade. En liten forsmak på alt godt som befinner seg i Nørrebro Bryghus!

Terningkast seks!

Ringnes Juleøl med 6,3 prosent alkohol er på ingen måte en nedtur etter den danske vekkeren. Brentsmaken er framtredende, noe som er en gjenganger i det meste av det norske juleølet. Jeg synes brentsmaken i denne flasken er litt lekker. Et allsidig smaksrikt juleøl. Den minner meg litt om Ringnespilsens preg, selv om pils er helt forskjellig fra juleøl.

Ringnes er Norges største bryggeriselskap og kan dermed virke litt overlegne. Er det gitt at de største er best? Nei. Dette er et øl for Ringnes-elskere. Pussig nok har jeg aldri hørt om noen som har sverget til Ringnes. Jeg kan ikke skrive så positivt om Ringnes. Det er ikke lurt blant ølkjennere.

Terningkast tre.

Neste land ut er Belgia. Vinmonopolet har forsynt oss med Gouden Carolus Christmas fra Het Anker! Den inneholder hele 10,5 prosent alkohol! Men la oss fortsette med denne belgierens sanne saker. Det er klasse-øl som stiller i sin egen klasse. Det er ingen over og ingen under. Belgisk øl er egentlig ikke øl. Denne er utypisk belgisk og inneholder kun mais utover renhetsloven, dog hele seks forskjellige humleplanter.

Det er et spesielt øl som virker spesielt syrlig, særlig i ettersmaken, og skiller seg ut på en positiv måte. Alkoholprosenten er farlig høy. Litt uønsket bitter smak gjør at ølet ikke blir kveldens vinner.

Terningkast fem.

I dag stopper jeg på Aass Juleøl Premium med alkoholprosent på ni. Det kjennes veldig sterkt og brentsmaken er mer tydelig. Jeg liker Aass bedre for sine pils.

Det er ikke så ille. Men på et tidspunkt jeg er litt lei av juleøl…

Terningkast to.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det fokuseres på trafikkuhell i media. Så mange som 255 personer døde i 2008 på veiene i hele Norge. I 1970 døde 560 mennesker på veiene. Sjansen for å dø i trafikken var 20 ganger større i 1970 sammenliknet med 2006. Det henger sammen med at den totale transportlengden til folk er vesentlig høyere i dag sammenliknet med 1970. På tross av at det har kommet flere biler på veiene har dødsulykkene halvert seg. Og antallet personskader har hatt en veldig nedgang. Hvor mange færre trafikkdøde kan det egentlig bli på kort sikt?

Antall omkomne i trafikken mellom 1970 og 2009.

Det er fremdeles slik at menn klart topper statistikken over dødsulykkene, og den mest utsatte gruppen er mannlig ungdom i 20-årene. Et forslag går ut på å identifisere nybegynnende bilister med en grønn L, men det hjelper de utsatte lite hvis bilen kommer møtende eller kjører på dem bakfra.

For stor fart er en klassiker. Det har vist seg at lavere fartsgrenser og automatisk trafikkontroll på utsatte strekninger gir færre ulykker. Å kontrollere topphastigheten på bilene har ironisk nok sin begrensning. Toppfarten på biler bør ligge på 110-120 km/t. Skal du til Sverige og Finland kan du ikke ha en fysisk fartssperre på 90 km/t? Å kjøre i opp til 90 km/t er stor nok fart for å lage dødsulykker, spesielt i svinger. Men et toppfartmaksimum kan kutte ut den verste villmannskjøringen. På en annen side kan det være lett å tukle med sperringer. Spesielt sperringer ingen egentlig kontrollerer fungerer.

Det må teknologiske investeringer til før man kan diktere bilers topphastighet på bestemte strekninger. Jeg synes også at folk som kjører altfor sakte da må dikteres opp i jevn fart – når teknologien blir tilgjengelig.

Ruspåvirkning er en annen klassiker. Folk ruser seg nok bare mer i dette landet med tiden. Tror du det hjelper med holdningskampanjer? Jeg tror folk tar åpenlyse sjanser når de kjører hjem i fylla. Bruk av dop og alkohol er nok bare et økende problem. Hvis teknologien åpner for førerløse biler kan dette problemet fint løses. Alkolås kan vurderes, men det blir nok lett å lure den.

Dårlig kontroll på bilen er faktisk en stor faktor i ulykkesstatistikkene. Det blir nok bare flere dårlige bilførere jo flere sjåfører som kommer på veiene. Bilene som vi kjører i dag er mer enn gode nok til å kontrolleres ordentlig. Førerløse biler er veien å gå igjen.

Vær- og føreforhold kan vi på ingen måte forandre på. Ulykkene er dessuten hyppigst på tørt sommerføre.

Veiene bygges i altfor langsomt tempo til at det kan utgjøre noen forskjell på kort sikt.

Hva med folk som sovner bak rattet? Kan vi vekke flere søvnkjørere i tide? Kan folk bli flinkere på å stoppe og sove? Vil holdningskampanjer hjelpe her? Førerløse biler er løsningen.

Hvis samfunnet skal endre atferden til sjåførene må farten reduseres og oppmerksomheten til sjåførene økes. Det er ideelt om bilene kan styres uten hjelp av en sjåfør.

Men det aller beste på kort sikt vil være om færre kjører bil, og vi får flere passasjerer. Jeg ser på bilkjøring som et onde. Spesielt når bilbruken blir vår nye livsstil. Det er på en annen side veldig greit å ha bil tilgjengelig. Bil er også i mange tilfeller en nødvendighet. Så jeg skal ikke si at det er enkle valg vi står overfor.

Jeg ser ikke for meg noen revolusjonerende løsning på veitrafikkens ulykkestall. Det er ikke så mye man gjøre på kort sikt. Noen enkle grep for å kontrollere farten er det beste jeg kan komme på. Innerst inne ønsker jeg å nekte flere å kjøre bil.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis sørens folk hadde vært
Like flinke som jeg er verdt

Gått til målet uten å stoppe
Sparket fra uten å hoppe

Lest seg oppdatert på saker
Senket ned sine haker

Såpet lenge inn sine hender
Og pusset gule tenner

Ikke spredd sine kroppsvæsker
Sprettende ut som troll i esker

Holdt seg hjemme lenger
Til rastløsheten sprenger

Tenkt mer på helsa mi
Hadde jeg vært flonsofri.

Ha en flonsofri helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Katt mjauer mot klimaforandringene

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vigrid slår følge med Norgespatriotene, og gjør slutt på seg som organisasjon.

Hurra!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter ha testet årets utgaver av Hansa Juleøl, Fredrikstad juleøl og Mack Juleøl i forrige blogginnlegg, er turen kommet til Dahls Juleøl.

Sødme og fruktighet preger dette juleølet, ifølge flaskeetiketten. Jeg er så enig. Dette er defintivt en søt juleøl. Brentsmaken kommer bare noe frem i ettersmaken, og kamufleres bedre etterhvert. Et juleøl skal være både bittert, syrlig og søtt. Nyansene som frembringes er sentrale. Men i det her tilfellet går nok grensen for hvor søtt et juleøl skal være.

Dahls er fra Barteland, også kjent som Trøndelag. Det søte juleølet er nok en uheldig «overlevering» etter ombyggingen av Sukkerhuset til E.C. Dahls Bryggeri 1856 på Kalvskinnet i Trondheim. Ja, så klart det er! Dette ølet passer defintivt for sukkerunger og sukkerkjerringer og sukkermenn fra Trøndelag og hele dette landet for den saks skyld. For alle som vil komme ut av sukkeruføret.

Jeg er generøs og ender på terningkast fire.

Neste ut er Aass juleøl. Det er Norges eldste bryggeri, og det eneste gjenlevende bryggeriet i Drammen.

Vi snakker om klasse F. Aass er et rundt øl. Rund og fin. Passe smak. Kjenner ingen vesentlig brentsmak, og det fortjener kred. Imidlertid er ølet noe tamt, og jeg mistenker at ølet er tynnet ut i Drammensvassdraget. Ølet minner faktisk om butikkjuleøl av en eller annen grunn. Flasken inneholder riktignok 6,5 prosent alkohol, så vi blir nok ikke lurt. Eller?

Drammenserne er defintivt noen luringer. Savner interessante nyanser, dog.

Årets innsats er nok til å havne på terningkast fire.

Ringnes Julebokk har sneket seg inn i rekkefølgen. Bokk er ikke det samme som juleøl. Bokken har nemlig et alkoholinnhold på hele 9 prosent mot normalt rundt 6,5 prosent.

Ringnes har slitt med populariteten etter at de besluttet å slutte og tappe Frydenlund på flaske. Ringnes er uten tvil det store trollet i Oslo.

Årets julebokk er for tamt og får derfor alkoholsmak. Ettersmaken blir dessuten altfor brent etter min mening. Med med mindre jeg er alkis i nærmeste fremtid, er dette ølet ikke for meg.

Terningkast tre.

Det er vanskelig å kåre noen vinner i kveld. Aass går av med kveldens seier siden de befinner seg i F-klassen. Dessuten lukter det fugl av Dahls siden de eies av Carlsberg Group (Ringnes).

God helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tester mine første juleøl…

Jada.

Først ut er Hansa Juleøl. Hanseatene fra Bergen var ingen ølbryggere. Tyskerne importerte korn til høy pris. I bytte kjøpte de tørrfisk til latterlig lave priser gjennom å presse fiskerne gjennom kartellvirksomhet (prissamarbeid). Fiskerne måtte ha korn, og slik ble «dealen closa».

Det står på flasken at ølet har «fyldig aroma» og smaken er som «varm glød». Innholdet er på 6,5 prosent alkohol.

Min subjektive mening er at brentsmaken (i maltkornet) ikke treffer meg i hjertet. Juleølet klinger ikke helt på tungen. Jeg assossierer dette med en sur handel i et mer historisk perspektiv, selv om det er greit å drikke det. Men ingenting innabords er langt i fra bedre enn en Hansa i hånden.

Jeg kommer nok ikke til å gå for Hansa i år. Jeg lander på et terningkast to.

Andre flaske ut er Fredrikstad Juleøl. Jeg har en fryktelig mistanke om at Fredrikstad juleøl er produsert i Sarpsborg, noe som kan antyde et konfliktfullt preg akkurat som neste års oppgjør mellom Sarpsborg og Fredrikstad i 1. divisjon. Jeg vil minne om at Fredrikstad bryggeri er lagt ned for lengst. Dette er definitivt en serping i avgiftsklasse F, en elitepreget klasse som er trykket under av markedsinteresser.

Brentsmaken treffer meg som jeg fikk Glomma i fleisen. Jeg begynner å lure på om jeg har blitt en sukkerunge som sier nei til alt bittert øl, som jeg vet kan være innmari godt. Skuffende! Det har gått ned hele to juleøl på en gang nå, og enda er ikke hjertet klistret fast som etikett på ei flaske…

Jeg lander på et terningkast en! Nå er jeg streng!

Tredje flaske ut er Mack Juleøl! Og det holder for i kveld i forhold til alkoholinntak.

Jeg ble brått skuffet over Mack Juleøl fordi jeg hadde store forventninger. Smaken er grei, men ettersmaken var urolig i starten. På en annen side synes jeg juleølet bare ble bedre og bedre. Det var rett og slett merkelig de første slurkene, deretter forbausende søtt og smakfullt! Mack kjennes på den kraftige humlesmaken og generøsiteten på malt.

Bryggeriet er i ferd med å flytte til Balsfjord, Norges nest største landbrukskommune. Det er foruroligende. Men spennende!

Jeg lander på et terningkast tre siden ølet skiller seg ut. Og ølet blir samtidig kveldens vinner!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er faktisk noen mindre bra sider ved sex som utmerket godt kan belyses. Å bli altfor opptatt av sex er ikke altfor bra. Å være kåt hele dagen kan være slitsomt i lengden. Det er likevel en heldig tid. Før eller siden kommer utladningen. En eksplosiv utladning i beste fall. Og lysten til å fortsette med sine utladninger avhenger av hvor kåt man hadde vært. Klarer jeg det på rekordtid, eller ved en gjennomgående, god opplevelse, sitter jeg med fasiten.

Kåtskapen ligger i hodet. En ukalkulert og selvbedragersk forledelse bør få noen og enhver til å bli kåt – slik at ingenting annet spiller noen egentlig rolle. Å søke etter spennende forbindelser, kanskje noen små endringer er det som skal til…Hvordan man praktiserer det er noe annet. Jeg tenker ikke spesifikt på sex mellom to mennesker i dette innlegget. Nei. Sistnevnte er i beste fall elskov. Lidenskap. Hengivenhet. Ukontrollert lyst?

Man blir ikke særlig kåt av de samme gamle bildene. Bildene på skjermen. Ordene som man ser om igjen. Sammenhengene som forsvant. Tankene som er tenkt før eller forbigått. Klisjéer. Gjentakelser. Man blir trøtt av det. Hva er vitsen? Uspennende. Det er så mye tilgjengelige bilder, videoer og tekster at det er ødeleggende for fantasievnen. Det meste av dette er kjedelig. Med mindre det nye og spennende dukker opp. Sex på nett metter fort, men kan virke raskere enn de bildene man «selv» kan danne i hodet. Man trenger et kick i blant.

Hvis man ikke opplever denne savnede, ukontrollerte lysten som hjernen trolig konstant motarbeider, slik det føles i blant, så er det så innmari kjedelig å gjøre det med seg selv. Det er faktisk ikke vits å få noen utløsning. Lysten på det foretrekkede kjønn er helt fraværende. Man tenker bare på seg selv og ingen andre. Lysten kommer før eller siden tilbake. Som en bølge.

Når jeg går ut, drikker alkohol – og muligens møter det foretrekkede kjønn – treffer sannsynligvis bølgene på igjen. Så lenge det varer. Iallfall for min del. Lysten kan eskalere til høyder, men følelsen blir lammende. Annerledes enn uten alkohol. Litt for avslappende. Ødeleggende. I veien. Men hjernen motarbeider seg ikke mer. Jeg sitter igjen med inntrykk som jeg husker i etterkant. Som lader opp på senere tidspunkt. Viktige bruddstykker.

Å få orgasme er egentlig en helt vanlig greie. Med mindre man utvikler den. Og det bør man! Før eller siden blir du ferdig! Det hele kan brått skifte handling. Kanskje du orker én gang til noen timer senere? Det har tatt 15 minutter totalt av og til. Jeg kommer aldri til å huske hva jeg har gjort da. Det er glemt ti minutter senere. Det er 24 timer til et døgn er passert. Fire døgn senere er det helt glemt. Hvordan kan man gjenta suksessen? Det er umulig. Skjer aldri. Det blir bare mer eller mindre vellykket når det settes i gang – fra gang til gang.

Det kan være vondt å være for hardhendt. Det merker man ikke selv. Bare i etterkant. Noen ganger kan det svi av ulike årsaker. Det kan være for tørt. Jeg vet faktisk ikke hvorfor av og til. Men det går over relativt fort. Jeg klarte én gang å få en orgasme «på siden» av magen. Det var det beste jeg hadde opplevd. Men jeg vil aldri mer oppleve det igjen. Det er når det blir bare for mye av det gode. Det er det verste jeg synes om sex. Dog tviler på om jeg kan dele det med noen. Jeg har aldri lest om det. Aldri hørt noe som helst. Aldri har det vært et tema. Det virker bare som jeg vet det. For meg er det viktig å få det på lang avstand. Like lang avstand som jeg klarer å forestille meg at kvinner tenner på senete underarmer. Hvorfor senete? Hvordan ser en sånn arm ut?

Hva drømmer jeg egentlig om? Jeg fantaserer i dagdrømmeriformat. Nesten sånn at det føles alvorlig i blant. Det er ikke ensomheten som plager meg. En dag klarer en jente å lure meg. Og da blir jeg solgt, tror jeg. Jeg håper jeg fortaper meg i elskoven slik jeg ser for meg den.

Jeg burde ikke skrive om mitt liv.

Ha en god helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor i all verden finnes det grupper som er direkte i mot at folk skal vaksineres?

Det finnes veldig god dokumentasjon på at produksjon av antistoffer i blodet gjør oss immune mot virussykdommer. Vaksinering innebærer at kroppen utvikler resistens mot reduserte smittestoffer i blodet i løpet av en kort periode. Eventuelle sjeldne og alvorlige bivirkninger bør ikke neglisjeres i forhold til nytteverdien, men det gjelder ganske få. Hvis man leser pakningsvedlegget er allergikere mot innholdsstoffer utsatt. Allergireaksjon gjør ikke vaksinen farlig. Nå vet ikke jeg nok om alvorlige bivirkninger. Leger kan gi råd om dette. Jeg er ikke lege.

Å produsere legemidler er derimot kjempebusiness. Legemiddelindustrien generelt kan derfor virke kynisk. Noe den selvfølgelig kan være. Men jeg synes i hvertfall at det er kjempekynisk hvis representanter fra industrien for naturmedisin spiller på feil strenger i debatt om vaksine, medisiner o.l. Sannsynligvis for å favorisere sine produkter og sin fortjeneste. Naturmedisin konkurrerer for så vidt på samme marked med de største aktørene. Men selve kynismen i å tjene penger på udokumenterte virkninger gjør nevnte aktører til useriøse.

Det er tross alt legemiddelprodusenter som lager vaksine til oss, mens de andre bløffer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg leser på forsiden på VG at Al Quaida, en spredt celleorganisasjon, revurderer sin strategi. I stedet for å angripe tvillingtårnet som var i NY, metroen i London eller jernbanen i Madrid, vil Al Quaida angripe en stakkars tegner i Jyllandsposten.

Al Quaida må jeg si har vært vellykket i sin terrororganisering til nå. Det har gjort at vestlige sikkerhetsstiltak har høynet seg over en årrekke. George Bush sendte like så godt krigsmaskineriet sitt etter såkalte «terrorister» i Irak. I realiteten har denne mannen skapt sitt eget bilde.

Men jeg mener dette er en elendig strategi. Sjansen for å bli rammet av en terroraksjon er uhyre liten. Hvis celler i Al Quaida bruker tiden sin på å angripe enkeltpersoner er sjansen for at vi andre går med i dukken usannsynlig liten. Da er Al Quaida ingen terrororganisasjon, men snarere en likvideringsorganisasjon som baserer seg på bestemte hoder.

Overraskelsesmomentet er Al Quaidas fordel. Men nå begynner jeg å lure på om sikkerhetsekspertene, hva nå disse ekspertene er utgitt for å være, gjør Al Quida en bjørnetjeneste og definerer kanskje en svak organisasjon til å være mye sterkere?

De nye strategien er i så fall et klart brudd med massedrapene på uskyldige muslimer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Innen 2O1O forventer jeg at alle regninger skal betales kun via nettbank. Jeg er dødslei av få tilsendt giroblanketter i posten. Enda verre er det å motta purringer per post.

Jeg har én månedlig innbetaling som krever giroblankettoppfølging, mens resten av innbetalingene er samlet elektronisk i nettbanken. Det er ikke mange kronene vi snakker om, men purringer er en smule frekt å få når likviditeten ikke har vært et problem.

Jeg er dødslei av at dette ene abonnementet krever «spesialoppfølging». Giroblanketter i posten er SÅ 1980! Faktisk er jeg så lei at jeg har nå truet med å si opp abonnementet og skifte butikk hvis ikke de innretter seg etter mine krav om å få regninger i nettbank. Dette håper jeg setter fart på moderninseringsprosessen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I forrige uke har flere ansatte i Ruter delt ut informasjon om at «Senketunnelen i Bjørvika kobles til Festningstunnelen», en anleggsprosess som tar et halvt år. «Avganger til og fra sentrum, særlig for bussene som kjører Mosseveien (…) kan medføre en del forsinkelser.

Denne uken var jeg virkelig spent på hvor store forsinkelsene ville bli! Vil reisetiden min bli en halvtime lenger? I stedet fikk jeg en tankevekker!

Da jeg spurte en søt, ung Ruterdame om hvilken vei som ble rammet av anleggsarbeid i forrige uke, ante hun ingenting. – Ja, vel? Så skyndet jeg meg på bussen. Den siste ordentlige avgangen, trodde jeg. Tankene gikk så langt som å skifte jobb.

Først i dag tok jeg bussen hjem midt i rush-trafikken. Den går på Mosseveien. Og fra sentrum og opp på E18 forbi Bjørvika gikk trafikken overraskende bra. Bortover på E18 var det litt kø på grunn av lyskryssene. Tro det eller ei så kom jeg 5 minutter tidligere hjem enn normalt!

Var det en tilfeldighet? Har det skjedd noen omkobling? Hvor har den varslede trafikkøkningen blitt av?

Det er ikke uvanlig at bussen min har vært 10 minutter sen, ei heller et kvarter. Det har faktisk hendt én gang at bussen ikke kom. Helvete. Hadde det ikke vært for at bussjåføren som regel kjører som en gal hjem, ville forsinkelsene blitt vesentlig lengre. Og takk dem for det!

Det har slått meg: Hvorfor har ikke Ruter beklaget forsinkelsene før omleggingen? Jeg må si jeg er så møkka lei organisasjonen Ruter! Finnes det verre selskap i Norge?

Ruter utviser manglende kollektiv selvinnsikt. Sett fra en positiv vinkel, det kan jo ikke bli verre?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De siste årene har informasjon blitt ganske så tilgjengelige på internett. Etter at iam.no sammenrasket informasjon gjennom helt vanlige søk på Google fikk jeg NOK! Der lå fullt navn, adresse, kart over adressen, telefonnummer, formue, inntekt og fødselsdato. Jeg stusser fremdeles over hvordan de klarte å få tak i fødselsdatoen. Derfor har jeg meldt meg ut av telefonkatalogen.no. Og jeg finnes ikke lenger på iam.no. Hurra!

Jeg tror at jeg har tatt et nødvendig skritt for å komme Mikkel Rev i forkjøpet. Jeg må alltids oppgi adresse og telefonnummer.

Jeg har også tilpasset Facebook-profilen min. Profilbilde og venner vises ikke ved søk. Bilder legges i stedet ut på PicasaWeb. Der er bildene ikke søkbare på Google. Jeg har heldigvis sluttet å legge ut personlige opplysninger om meg selv på min gamle hjemmeside, som jeg for øvrig har kuttet helt ut (sparer litt penger også).

Jeg er fortsatt misfornøyd med skattelistene. Det er veldig lett å finne ut hvor gammel jeg er. Og det er mulig å finne registrert postnummer og poststed i forbindelse med skatt (i det året det gjelder). Dessuten er det et firma som synlig utnytter meg for et av mine verk, men politiet henla saken.

I tillegg blir jeg overvåket hver dag med videokameraer uten at jeg tenker over det. Det siste tror jeg ikke er så farlig, så lenge bildene ikke blir tilgjengelige over internett. Jeg har for øvrig gått over til mikrochip i stedet for magnetstripe på VISA-kortet.

Jeg anbefaler å ta den enkle ID-tyveri-testen på Datatilsynets sider:  http://www.idtyveri.info/

Ellers bør siden granskes nøye! Det skal ikke mye til for at ID-tyveri skal bli et faktum. Alt som trengs er at du har en PC koblet opp til internett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å overrekke prisen til en nyvalgt amerikansk president, som kommer innom en snartur til Norge 10. desember, blir underlig. Tenker Nobelkomiteen høyt om seg selv? Det er mye mer stas å gi prisen til verdens største «popstjerne» enn en fattig kar fra India.

Alle er enige om at Barack Obama ikke har oppnådd noen verdens ting til nå. Han får Nobelprisen for sine visjoner, og prisen er uten tvil ment som en inspirisjon for fortsatt fredsarbeid. At han mottar prisen med ydmykhet skulle bare mangle. Jeg ville følt meg flau i hans posisjon.

Det er godt at svenskene blir unnskyldt fordi Alfred Nobel ville at den norske regjeringen, som lå under Sverige i 1901, skulle ta hånd om fredsprisen.

Utdeling av Oscar for beste regissør. - Filmen er ikke ferdig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våre nye landsmenn, også kalt svartinger i uformelle miljøer, kommer til vårt land enten integrerte nordmenn (svarte som hvite) setter pris på det eller ikke. Å prøve lykken i Norge kan bli et uheldig utfall. For det er vanskelig å få jobb i Norge uten å kunne norsk. I stedet kan de ende opp sammen med A- og B-gjengen (i slåsskamper og i fengsel), debutere som uskyldige hasjpushere på Grønland, omsette hardere narkotika i sentrum, begå mer eller mindre brutale overfallsvoldtekter eller lure til seg penger på et eller annet vis (kjøre rundt i Oslo-gatene med Mercedes). Dette er lite populært.

Senest i går var det to «av våre nye landsmenn» som prøvde å være lure i en matbutikk. Men de var ikke smarte nok til å lure innehaveren. «Hvem utlendinger er så dumme som dem»?, tenkte jeg.

De fleste utlendinger jeg har møtt er naturligvis høyt utdannede. Jeg har ikke opplevd en éneste av utvekslingsstudentene som kriminelle. Men jeg skal selvfølgelig ikke utelukke at noen i denne gruppen har rappet ting. Dette kan ikke være noe verre enn at vi laster ned ulovlig musikk og videoer over internett, eller sniker på trikken, noe jeg naturlgvis ikke utelukker.

Men det er minst to forskjellige verdener når det gjelder utlendinger. Kriminelle miljøer er en mulig utvei for de som faller ut av samfunnet, de som ikke har skole og jobb. For utvekslingsstudentenes del er utveiene gode, men ikke fantastiske. Utlendingene oppfører seg likevel meget bra. I midtsjiktet finner du utlendinger i Norge som lykkes med lavere utdanning og/eller jobber for penga. De aller fleste utlendinger gjør en jobb for at hjulene i samfunnet skal gå rundt. Men vi setter ikke pris på kulturforskjellene like lett. Vi danner et skeivt syn og forholder oss til det.

Det er ingen motsetning mellom å være utlending i Norge og gjøre det bra. Hva med dekkongen Tommy Sharif som støtter Fremskrittspartiet, som igjen vil demme opp asylstrømmen? Det er heller ingen motsetning mellom å være utlending og bli kriminell. Sånn er det. Jeg sitter ellers med bare gode minner i omgang med utvekslingsstudentene, som gjerne ser på utlendinger fra Pakistan som søppel.

Det er lov å ha egne meninger om utlendinger, men jeg føler at man ikke kommer noe vei med dem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag hører jeg på nyhetene at rullestolbrukere sliter med å komme seg inn på steder med svingdører. Jeg, som oppegående menneske, misliker svingdører i sterk grad. Svingdører er BARE til irritasjon! Endelig har jeg hørt stemmer som tenker i mine baner!

Hvem har funnet på en SÅ UTROLIG idiotisk idé med å sluse mennesker inn i et ekstremt labert tempo? Typisk nok er det svingdører på moderne gjennomfartssteder som Oslo S og Gardermoen. Det får meg undre på hva planleggerne har hatt i tankene? En dør med hendel, som man må åpne opp selv, er jo superpraktisk i forhold!? Enklere, kjappere, greiere! For blindes del kan en automatisk døråpner være midt i blinken! Målet bør være å komme kjappest mulig fram for både blinde, bevegelseshemmede og funksjonsdyktige!

Utover normal bruk kan en svingdør plutselig stoppe opp fordi noen dytter av utålmodighet, setter fast bagasje, eller blir «overrasket bakfra». At svingdøren da stoppes sees på som et sikkerhetstiltak. Derimot er svingdøren inn til for eksempel Galleriet lunefullt. Enkelte ganger må svingdøren skyves for hånd. Og det skaper faktisk litt forvirring!

Svingdører er bare i veien.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er oppgitt over kollektivtrafikken i Oslo. Problemene starter når fylkes- og kommunegrensen krysses. Jeg ser ingen umiddelbare løsninger på problemene. Men det er åpenbart for få kollektivfelt i Oslo. På enkelte strekninger går bussene og trikkene med fem til åtte minutters mellomrom. Det er veldig bra. Men hvis det går 15-20-30 minutter mellom hver avgang, blir forsinkelser omveltende. Årsakene til forsinkelsene tror jeg skyldes at det er en allmenn oppfatning om at vi må regne med 10-15-20-25 minutters forsinkelser.

Det er generelt altfor mye trafikk i Oslo i rushtiden. Og bussene og trikken blir forsinket av den grunn. Enda trikken og bussene får lettere grønt lys. Man skulle kanskje tro at NSBs lokaltog ikke møter trafikk, men linjene er nesten maksimalt utnyttet. T-banen kan likedan bli en flaskehals, og forsinkelser tidlig på dagen forplanter seg til lengre ut på dagen.

Trafikkaoset skyldes i første rekke et kapasitetsproblem. På en annen side er kollektivtilbudet for dårlig organisert. Hvis avgangen går for tidlig eller ikke kommer, eller kommer sent uten særlig trafikk, kan ikke svikten skyldes kapasitetsproblemer på veier og spor. Da ligger ansvaret hos Ruter.

Når det gjelder buss og båt legger Ruter ut strekninger på anbud. Det er private selskaper som løser oppgavene, men støtten forblir fremdeles offentlig. Det betyr at et dårlig tilbud kan opprettholdes. Ruter selger til laveste pris. Å utføre en jobb til lavere kostnad kan bety at et tilbud svekkes. Men det kan også innebære en effektivisering, eller en kombinasjon av begge deler.

Om private overtar finansieringen vil de minst lønnsomme strekningene garantert bli lagt ned. Sånn sett er det offentlige en garanti for ikke-lønnsomme strekninger som finnes i dag. Og slik er det offentlige med på å opprettholde trafikkruter. Samtidig opprettholder det offentlige svekkede tilbud. Jeg synes Ruter fortjener terningkast to.

Det eneste som er sikkert er at leverandørene skal kjøre rutene etter tidsskjemaet. Problemet er at dette skjer ikke. Og hva skal vi gjøre med det? Hvis private tar over kommer trolig flere til å bruke bil til jobb i Oslo-området. Tar jeg feil?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstre har blitt offer for en maktkamp mellom to dominerende fløyer, og Sponheim har deltatt i et spill om makt fremfor å fremme egne saker sterkest. Stemmene har rent til begge sider, og Venstre står igjen med to direktemandater i henholdsvis Oslo og Akershus. Dette er en kalddusj og høyst uventet! Det er en mager trøst at min stemme bidro (?) til å velge inn Borghild Tenden fra Akershus på Stortinget.

Nå som Venstre sitter med to mandater på Stortinget, og ingen Sponheim i opposisjon, ligger det godt an til en fornyelse av partiet. Miljø er helt klart ingen viktig sak ettersom FrP og Høyre styrket seg, samtidig som SV gikk tilbake med fire mandater. Norge skal riktignok pådra seg ambisiøse klimamål, ifølge Jens Stoltenberg. Men jeg tviler på at Norge kommer til å klare å oppfylle forpliktelsene om reduksjoner i innenlands klimautslipp med en rødgrønn regjering, der Ap har tre ganger større flertall enn SV og Sp til sammen. Mitt tips er at klimautslippene vil stige noe de fire neste årene uten at noen vil heve et øyenbryn.

Den rødgrønne regjeringen ligger som en brems på næringslivsrettet forskning. I Norge er privat forskning veldig lav. Det kan godt hende at regjeringen øker de offentlige FoU-bevilgningene, slik de rødgrønne faktisk har gjort i den foregående perioden (med rekordstor avkastning på oljeformuen). Men jeg frykter at Ap kommer til å satse mest på mindreårige i den norske skole, og lite på høyskole og universiteter. Uten drahjelp fra næringslivet og kunnskapsinstitusjoner blir en omstilling til lavutslippssamfunnet i beste fall forsinket. Utbygging av sykehjemsplasser kan bygges samtidig som man sparer energi. Hva med lavutslippssykehjemsplasser?

Folk er ikke spesielt opptatt av miljø. Folket er derimot mest opptatt av å fylle sine lommebøker, og fortrenger fortreffelig at det er lommeboken som truer miljøet. Og for meg virker som at velgerne ønsker en ny periode der man legger seg på en sovepute. Hva skal man gjøre når oljen tar slutt? Skal vi bygge ut offentlige sykehjemsplasser?

Nei, for meg kommer det til å skje lite nytt de fire neste årene. Venstre skal bygge seg opp i mellomtiden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstre!

Jeg liker veldig godt sammenhengen mellom utviklingen av kunnskapsnasjonen Norge og ønsket om å bygge det fremtidige velferdssamfunnet i Norge. Norge er ganske teknologisk avansert, og for en utenforstående kan faktisk en vaskemaskin være veldig vanskelig å forstå. Vi tar slik kunnskap for gitt. Unge mennesker tar lett rotta på eldre når det kommer til teknologi! Den samme teknologien som de unge lærer forholdsvis raskt, implementeres i moderne bedrifter.

For alle som har lest denne bloggen en eller to ganger i løpet av 3-4 år vet at jeg har skrevet og kommentert mye om klimaendringene (også under nicket «nalleballe»). Utdanning av smårollinger, høyere utdanning og forskning er garantert noe vi vil få igjen på sikt. Det er viktig å både skape nye, levedyktige bedrifter som har energiøkonomisering i bunnlinjen. Bedrifter som fortsetter med ressurssløsing går lett til grunne.

Vi må ikke tro vi kan leve av olje. Selv venstresidens tunge kanoner frykter at oljefondet i dagens størrelse ikke vil være nok for å dekke eldrebølgen, som starter om en dekade. Dagens bedrifter er ikke klare for fremtiden. For at bedrifter skal overleve bør de omstille seg og tilpasse seg.

Statsstyrte bedrifter er lite tilpasningsdyktige, og næringslivet kommer til å mestre omstillingen til en grønnere økonomi best. Staten vil likevel spille en viktig rolle som støttespiller. Mongstad-prosjektet er et veldig godt eksempel på at staten har spyttet inn store summer for at næringslivet skal finne lønnsomhet i CO2-rensing og lagring. Vi kan ikke løse miljøproblemer med avgifter. Bare dersom avgiftene går til miljøformål.

Venstre er et solid miljøparti, og tar avstand fra oljeboring i Lofoten og alle konsekvensene det kan medføre. Jeg skal ta skritt for skritt inn i lavsutslippssamfunnet med Venstre. I dag vet vi ikke hvordan vi skal gjøre det. Kunnskap er det vi trenger. Hva ville vi vært foruten klimarapporten fra FN? Hvordan kunne vi ha forstått de utfordringer vi står ovenfor? Hvis vi ikke tar skrittet videre, forblir vi som i plommen i egget.

Det er for øvrig andre partier som jeg er litt enige med. Det fine med Norge er at de fleste partier utgjør en bunnlinje i norsk politikk. Husk å lese mine partirefleksjoner! Godt valg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg innrømmer at jeg har gått til privat legebehandling. Og jeg er strålende fornøyd! Jeg smiler og er glad. Ut av et offentlig legekontor er jeg lunken. Og derfor er SVs tankegang for meg ubegripelig!

Jeg er absolutt ikke imot offentlige legetilbud. Norge har et meget bra helsevesen der vi betaler egenandeler ved bruk av tjenester! Men jeg synes systemet trenger en oppstramming. Hvorfor er det slik at man MÅ via fastlege for å gå til en spesialist? Det ineffektive, offentlige byråkratiet irriterer meg! Jeg har blitt advart mot holdningene i det offentlige helsevesenet uten at jeg kan mene noe om det.

Forleden dag brukte jeg fem minutter hos en tilfeldig privat hudlege. Det kostet meg 750kr, men omveien gjennom fastlege i arbeidstiden er gjerne et fordyrende tidssluk. I tillegg okkuperer jeg unødvendig tid hos fastlegen. Det er ikke måte på hvor travelt det kan være på et offentlig legekontor (omtenksomt av meg, men jeg er så glad jeg slipper!)! Om jeg skulle ende opp med å tape en hundrelapp i forhold til offentlig helsevesen, så er det faktisk verdt det! Går jeg direkte spesialist er jeg bedre sikret en god behandling!

Min forrige fastlege (offentlig støttet privatist) sa til meg at han bare henviste meg videre til spesialister. Det var lite han kunne hjelpe meg med. Hvorfor skal jeg da gå omveien? Er det fordi vi absolutt trenger hans eller hennes vurdering og godkjenning?

Da jeg som tenåring slet med et hoppekne, klarte ikke allmennlegen min gjøre noe annet enn å skrive ut betennelsesdempende midler. Hun foretok dessuten en relativt klønet undersøkelse av knærne. Etter fire måneder uten hell ble jeg sendt til privat spesialist. Jeg hoppet litt fram og tilbake, og ble sjekket på en benk. Selve undersøkelsen tok to minutter. Eksamineringen på forhånd tok noe lenger tid, selvfølgelig. Jeg betalte over 700 kr til legen på NIMI, som i dag er landslagslege for fotballandslaget. Han skrev ned et treningsopplegg på et simpelt notatark, og etter 6 uker var begge knærne helt toppers! Jeg gikk altså 4 måneder uten å trene opp knærne takket være en inkompetent lege. Det var en veldig deprimerende periode!

Som student har jeg gått til privatklinikk og fått fikset på et problem under føttene. En student som jeg ble kjent med har nok gått i årevis rundt uten å få fikset på det akkurat samme problemet. Jeg tør bare å tippe at byråkratiet har skylda – og derfor unnlater å søke hjelp. Han kan få hjelp på fem minutter hos en privat spesialist. Ja, det var jammen ikke lenge ortopeden brukte på å fastslå hva problemet var, og hva han kunne gjøre. Ventetiden var på en knapp halvtime uten at jeg hadde bestilt time på forhånd. Den andre gangen jeg kom trengte jeg ikke betale.

SV vil gjerne offentliggjøre hele helsevesenet. Men jeg sitter med andre erfaringer, og skjønner ikke at ideologien er så flott på området. Nå er det slik at teknologien i dag skaper lengre køer. Lengre køer betyr at flere vil ha behandling – et bedre helsetilbud. Høyresidens privatiseringsmani er nok heller ingen ideell løsning i forhold til det offentlige som kan tilby behandling til alle. Jeg vil bare lukke døren for SVs ideer når det gjelder å gjøre helsevesenet mest mulig statlig. Det er plass til private løsninger også!

Jeg synes fastlegehenvisningsmonopolet er et fordyrende mellomledd! Dette er skattepenger som jeg betaler unødvendig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De fleste har et eller annet forhold til naturen rundt oss. Men ut i fra partimålinger ser det ikke ut som at partier hanker inn ekstra stemmer på miljø og klima. Det er selvsagt mange velgere som allerede er opptatt av miljø, men miljøfokus gir ingen gunstige utslag på meningsmålingene.

Verken Venstre (under 6 prosent) eller Sosialistisk Venstreparti (rundt 8 prosent) kommer spesielt godt ut på dagsmålingene. I beste fall er det marginalt. Miljøpartiet De Grønne er et godt stykke unna å komme inn på Stortinget.

Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom med fast spalte i Dagsavisen, er misfornøyd med triangelet Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet stiller i en egen klasse fordi partiet har vedtatt at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Dessuten vil ikke FrP foreta seg noe dersom klimatiltak eller nye fornybare energikilder er ulønnsomt. Ap avventer en utredning for å se om det blir fremdeles aktuelt å bore i Lofoten. Høyre har ingen betenkeligheter og mener dagens teknologi er god nok. FrP vil bore uansett hva utredningen lander på.

Klimaendringene skjer sakte, men likevel altfor fort. Klimaendringene har ikke skjedd så raskt på mange millioner år. Klimaendringene går også altfor sakte. Vi mennesker reagerer lite på en fare som ligger langt framfor oss. Lurer det seg en edderkopp under senga, derimot, er det noen som føler seg utrygge.

Verden har samlet seg om minst to grader på et knapt århundre. Til bunn ligger FNs klimapanels rapport fra 2007 (oppdatert i perioden 2001-2006). De siste årenes forskningsfunn tyder på at klimaendringene skjer enda raskere. Obama ble valgt som amerikansk president og gjorde slutt på den fæle Bush-perioden. USAs rolle i klimapolitikken er vital. Obama kan gjøre helomvendig dersom han får Kongressen med seg. Det skal en del lovendringer til som Obama må skaffe flertall for. CICERO vil derfor ha det til at desember 2009 ikke kommer til å bli noe lykkens år på klimafronten. Verden vil ikke klare å handle.

Klimaproblematikken er alvorlig fordi mennesker allerede presser naturen grådig. Miljøpolitikk er ikke bare klimapolitikk, men klimapoltikk kommer på toppen av det hele. Korallrev, faunaer, fiskebestander, luft og jordsmonn reduseres. Dyrearter går tapt. Norge har mistet en tredjedel av alle artene sine bare siden 1970-årene. Hadde det bare vært edderkoppene som fikk unngjelde…

NRK rapportere om at Amazonas hadde blitt krympet med en fjerdedel på få år. Jeg blir skremt av det. Årlig går et område på størrelse på minst 22 000 kvadratkilometer opp i røyk. Det er omtrent på størrelse med Oppland Fylke. Norge investerer i regnskog, og det er bra. Tre milliarder på fem år skal gå til bevaring av regnskogen. Folk som lever av regnskogen kan kanskje få noe annet å drive med. Skal vi lykkes med å redde regnskogen bør ikke bare Norge stille opp med penger i fond.

Stortinget har gått inn for et klimaforlik uten Fremskrittspartiet. Den øvrige opposisjonen med Venstre i spissen fikk den rødgrønne regjeringen til å bli litt mer ambisiøse. I neste Stortingsperiode dreier det seg trolig om å prøve å oppfylle disse målsetningene. Siden det blir vanskelig å få noe til uten at det koster altfor mye, tror jeg vi kan se fram til klimatoppmøtet etter København før vi opplever noen drastiske endringer som miljøvernorganisasjonene etterlyser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En gruppe banditter utnytter muligheten til å dømme et par utlendinger i en rettsal. Banditter på banditter later som at «det som foregår i en rettsal» er synonymt med en «rettsak». De forsøker så å få omverdenen med på det. Bandittene dømmer utlendingene til døden fem ganger for sikkerhets skyld – for å vise alvorlighetsgraden i det de har «gjort». Samtidig krever bandittene 250 millioner kroner av dem. Men hvorfor skal de betale når de likevel skal dø?

Samtidig finner bandittene plutselig på at spionasje er veldig «alvorlig». Og prøver å fiske i den norske oljeformuen. Det er jo så fristende! Bandittene i Kongo mener derfor den demokratiske staten Norge plutselig er medskyldige i å gjøre skade på Kongo. Vi er så naive likevel. Og de vil bare ha penga uansett..

Det eneste bandittene vil oppnå er røde tall. Som går utover den øvrige befolkningen i Kongo. Og tja, hvem vil investere i Kongo heretter?

Det skal ikke mye til for bandittene å ta livet av et par gutter. Hvorfor alt dette oppstyret for null i utbytte? Nei, ærlig talt! Det er mer effektivt å true livet deres med løsepenger (eller ta i mot bestikkelser)!

For nyansert og forståelig vinkling, vil jeg sterkt anbefale denne bloggen av Mitandi.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg synes det er noe fundamentalt galt når verdipapirer skal telle mer enn relle verdier i form av fornybare naturressurser. Olje og gass er ikke-fornybare naturressurser som kan hentes ut fra havbunnen bare én gang.

Storm i Laukvik i Lofoten

Først når oljen selges til verdensmarkedspris tjener Statoil-Hydro penger. Staten skatter så av inntektene. Skatteinntektene overføres til «statskassa». Overskuddet i det nasjonale regnskapet håndteres av Pensjonsfondet, som investerer pengene i obligasjoner og aksjer. Siden Staten allerede har en stor oljeformue, og siden staten trolig har øvrige petroleumsinntekter, må det bety at utbyttet fra oljevirksomhet i nordområdene i verste fall ender opp som fondspapirer.

For det første kan olje- og gassreservene i nord være verdifullt for Nord-Norge når eventuelt utvinningsteknologi og avansert kunnskap tillater oljeboring. Det er ikke sikkert vi trenger å hente ut petroleum. Det kan ligge der som en reserve så lenge vi ønsker uten at den mister sin reelle verdi. Det kan også være lønnsomt å utvinne når oljeprisen er høyere. Hvorfor må vi hente olje og gass opp med en gang (om 20 år)? Det har ligget der i millioner av år.

For det andre kan aksjene som Pensjonsfondet investerer tape i verdi. Vi har sett under den globale finanskrisen at Pensjonsfondet gikk ned i ikke-realiserte verdier med nesten et statsbudsjett (over 600 milliarder). På sikt er investeringer trolig lønnsomt, men verdier går tapt underveis.

For det tredje finnes det ikke beredskap hvis det kommer oljesøl. Det kommer sannsynligvis til å bli en naturkatastrofe når oljeflakene treffer land. Hvis vinden tar skikkelig tak og bølgene blir høye har vi ingen sjanse til å begrense katastrofen, spesielt i stummende mørke. Det er to meters forskjell mellom flo og fjære. I steinurene langs kysten kan oljen bli liggende i flere tiår etterpå. Men mest av alt er jeg bekymret for det biologiske livet under havet langs kysten, nært land.

For det fjerde har nordområdene fornybare naturressurser som torsk, sild, lodde, diverse sjøpattedyr og masse fuglekolonierer. Alle er sårbare. Det er alvorlig hvis vi får en betydelig nedgang i fiskemasse. Fisk er en fornybar ressurs hvis vi forvalter den riktig. Slik har det en reell verdi for oss i overskuelig framtid. Mat er noe vi trenger hver dag. Penger er elektroniske signaler som ender opp som varmeenergi.

For det femte tilfører ikke olje- og gassfunn veldig mange nye arbeidsplasser til distriktene. Aftenposten slo opp at mellom 650 og 2000 arbeidsplasser kunne opprettes, men dette tallet ble avfeid. Nye ansettelser kan like så godt komme Stavanger til gode fordi aktiviteten kan styres fra land. Jobbene varer dessuten ikke til evig tid. Når oljen og gassen er hentet opp er det ikke mer jobb å gjøre. Det faktiske antallet arbeidsplasser i distriktene er dessuten veldig avhengig av hvor store olje- og gassfelt som faktisk finnes, og som kan utnyttes.

I tillegg finnes det øvrige ringvirkninger, som f.eks konsekvenser for turisme og prisen på fisken som selges på utemarkedet. Jeg må innrømme at jeg ikke har oversikten. Men må jeg dra til Lofoten på ferie før det blir for sent? Jeg har planer.

Vi må vente til 2010 før forvaltningsplanen kommer. Allerede har den blitt kritisert som «tynn». For nærmere orientering, se Bellonas sider.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det kommer tydelig frem i valgkampen at det er økonomisk ulønnsomt med vindkraft. Økonomiprofessor Steinar Strøm ser bort i fra Norges vindenergipotensial og synes det er altfor dyrt med havvindmøller. Han kaller det symbolpolitikk (ift. klima), og mener Norge bør satse enda mer på vannkraft. Han deler synspunkter med Fremskrittspartiets valgprogram. Vannkraft har vært godt for norsk, kraftkrevende industri.

Hovedproblemet med annen fornybar energi er kostnaden med å lage en kilowatt og ineffektiviteten. Effektiviteten kan imidlertid forbedres med forskning og utvikling over tid. Som en tommelfingerregel dobles effektiviteten for hvert 10. år. Derfor tror man at vindmøllene blir dobbelt så effektive om man venter med å bygge vindmøllene om en dekade.

Danmark, som henter en fjerdedel av sin kraft fra vindmøller, subsidierer kraften gjennom avgifter. I Norge bruker man miljøavgifter til å fylle statskassa. I Danmark er miljøavgifter et nødvendig onde. Steinar Strøm vil ikke ha nødvendige onder. For ham er det ikke nødvendig med fornybar energi.

Men fornybar energi er nødvendig hvis vi skal erstatte fossil energi. Fossil energi er det grunnleggende problemet i menneskeskapte klimaforandringer og dessuten lokalforurensning. Det er nødvendig å bruke penger på å utvikle bærekraftig energi. For å investere, må man satse. Hvis man ikke satser, kommer man ikke lenger.

Hvilken andre nasjoner skal gjøre energiinvesteringer for oss? Hvilke andre nasjoner er formuende i finanskrisetider? Hvilke andre nasjoner har så stort potensial for vindkraft langs kysten? Hvilke andre nasjoner skal gå foran med et eksempel?

Hvor skal vi ellers få fornybar energi fra? Vassdragene i Norge er godt utnyttet allerede, og kompetent arbeidskraft over tid er nødvendig for utvinne mer energi fra eksisterende vannkraftanlegg.

Norge må for all del fortsette å produsere olje og gass på en forsvarlig måte. Oljen er fremdeles en viktig energikilde og brukes til mange forskjellige produkter. Gass er miljøvennlig når den erstatter kullkraft i Europa.

Hvis ikke vi benytter oss av vindkraft i Norge, vil det bety at vi i stedet må utvinne fossil energi. Det betyr at det bidrar til klimaforandringer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva slags kirke vil jeg ha? Det er spørsmålet jeg har fått i posten. Jeg? Jeg går ikke engang i kirken? En tulling som ikke har forstått noen ting?

Kirken for «folk flest» er av seremoniell betydning! Dåp, konfirmasjon, vigsel og bisettelse! Dette er veldig viktig! Såpass forstår jeg. Men jeg er ikke døpt. Jeg har ikke giftet meg. Og ennå er jeg ikke død. Konfirmasjonen min (på at jeg har blitt kjønnsmoden?) skjedde i regi av Human-Etisk Forbund.

Hvordan har jeg blitt medlem? Hvordan har glippen skjedd?

Det nærmeste jeg har kommet er deltakelse i fire kirkebegravelser. Bisettelse er virkelig en seremoni som man bør holde fast ved, men ikke nødvendigvis akkurat slik den er i dag.

Trenger jeg å høre på en prest? Nei. Jeg vil høre om hvem den avdøde er gjennom taler fra familie og kjente. Ikke høre en prest bable om Gud og Jesus. Og ei heller få meg til å synge kjedelige kirkevers som jeg aldri har lært på skolen. Er dessuten kirkeorgelet instrumentet jeg vil høre på? Nei. Det er flere muligheter. Må en bisettelse foregå i kirken? Nei. Human-Etisk forbund tilbyr humanistisk gravferd. Men er det nok for meg?

Det er fornyelse og kreativitet jeg vil ha. Bisettelser i kirken kan godt erstattes av mer nyttige bisettelser, som jeg utmerket vet kan oppleves som bedre. Hva er viktig for meg? Er det Gud? Nei. Jeg vil heller at folk som kjenner meg bør aktivit forme bisettelsen med hjelp av en offentlig eller kanskje privat ansatt? Jeg trenger nødvendigvis ikke hjelp av akkurat Human-Etisk forbund, men tilbudet er der.

Når det gjelder bryllup er sammenkomsten etterpå det store. Må jeg ha en bekreftelse fra Gud? Nei. Jeg kan like så godt ha bekreftelse fra omgivelsene. Må vielsen foregå i kirken? Nei, det finnes dessuten humanistisk vigsel i regi av Human-Etisk forbund. Kan det komme til å være andre aktører som kan tilby samme rolle?

Fødselen er ikke viktig for meg, men for famile for øvrig. Hvem tror egentlig at dåp er en begivenhet for den nyfødte? Fødselsseremonien er for familie og kjente – når jeg eventuelt selv får barn? Men det finnes kanskje andre måter å arrangere en feiring av fødsel når eventuelt den tid kommer? Det viktigste er å gjøre det til en begivenhet. Human-Etisk Forbund tilbyr navnefest. Eller hva med en egen fest?

Jeg sendte derfor svar tilbake om at jeg ikke var medlem av statskirken. Og nå drømmer jeg om å arrangere mine fremtidige seremonier uten at en prest må blande seg inn. Det behøver heller være slik at Human-Etisk forbund overtar kirkens rolle.

Hva med å gjøre det enda bedre? Eller er det ikke så nøye?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Se klippet av “the Monkey Man”!

Se også utrolige bilder i The Sun.

22-åringen er sterk og kjapp med hendene. Jyothi Raj jobbet før en på farlig bygningsplass og begynte å klatre i helgene. Han har studert hvordan apene klatrer, og er overbevist om at han er født til å klatre. “The Monkey Man” ble kjent for å klatre på Chitradurga festning. Nå gjør han om stuntene i Spiderman og har klatret opp til 100 meters høyde uten sikring – mens gjestene holder pusten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende